Mange tusen teiner driver evig fiske

Havforskningsinstituttet frykter at hver fjerde teine fisker aktivt år etter år. Bare i Raet nasjonalpark kan det ligge mer enn 10 000 tapte fiskeredskaper. Og hvordan står det da til med resten av Skagerrak?

Publisert Sist oppdatert

Mye fiskeredskap er blitt stående igjen på havbunnen gjennom årene. Disse forårsaker såkalt spøkelsesfiske. Det vil si at fisk og skalldyr trekker inn i teinene der de dør, og trekker til seg nye ofre til denne teina.

Nå har forskere i prosjektet «Tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark» sett på årsaker til at fiskeredskaper tapes, hvor de havner, ryddet havbunnen, og dokumentert funnene. Ifølge rapporten fra Havforsknings-instituttet er det da mer enn 10 000 tapte fiskeredskaper. Av dem fisker om lag 2500 aktivt, og er med det spøkelsesteiner.

– Til enhver tid står det rundt 6500 krabber, 2900 fisk og 500 hummer fanget på havbunnen i Raet nasjonalpark, forteller forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen.

Tettheten av spøkelsesredskaper er størst på 30 til 60 meters dyp, hvor det altså står 140 tapte redskap per kvadratkilometer. Raet nasjonalpark utgjør omtrent seks prosent av totalarealet av Skagerrak, fra Lindesnes til svenskegrensen

– Hvis dette området er representativt for de andre områdene i Skagerrak, vil vi forvente at det ligger opptil 200 000 spøkelsesredskaper bare langs kysten i Skagerrak. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg til de mengdene tapte fiskeredskap vi trolig har langs Norges langstrakte kystlinje. Teiner og andre fiskeredskaper i plast utgjør et enormt miljøproblem, sier Rasmus Hansson.

Ifølge rapporten utgjør skotteteiner verstingene blant spøkelsesfiske. Dette er de klassiske teinene med stålramme som også gjerne er plastbelagte. Det forskes på om treteiner kan være et bedre alternativ, siden treverket løser seg opp over tid.