Flaut å være norsk
Seiling gir en frihet vi setter pris på. Jeg elsker å la vær og vind bestemme kurs og distanse.
I starten av oktober seilte vi Seldéns nye demobåt, en skute som tar knappseiling til nye høyder. Vi forsøker å gjøre en dybdetest hvert år – en test der vi får en dypere forståelse av produktet vi tester, ikke bare en overflatisk demonstrasjon.
Seldén har kjøpt en Hanse 410 og brukte vinteren i fjor på å spekke den med sine aller nyeste produkter. Her snakker vi om avanserte 42 volts-systemer og hydraulikk, der ideen er å gjøre seilingen enklere. Vi seilte 100 nautiske mil uten å bruke en eneste vinsjveiv eller dra i et tau.
Testen ble et deilig avbrekk fra en stressende periode med magasinlevering. For å gjøre slike tester må vi benytte oss av fridager, og vi startet uten annen plan enn at vi ønsket å seile langt for å få et godt grunnlag for å vurdere teknologien.
Jeg har lenge vært nysgjerrig på øyene utenfor Göteborg – øyer med steder som alltid har gitt meg positive opplevelser. Vrångö, den sørligste øya, hadde jeg aldri vært på, og den ble vårt mål. Stedet minnet om Koster: ingen biler, men én restaurant og en liten butikk. Det ble en kort seilas på under 20 nautiske mil.
Vi visste at vi måtte seile lengre på lørdagen. Käringön er et sted vi gjerne returnerer til, og den lå i riktig avstand. Men på vei ut, forbi Vinga fyr, oppdaget vi at vi stod opp mot Skagen i sørvestlig vind. Det var en tilsvarende distanse, men det ville gi oss kryss den ene dagen og lens den neste – ikke bare slør frem og tilbake.
I Skagen hjalp vi til med å fortøye en Hallberg-Rassy 53 som kom inn like etter oss. Båten var registrert i Melbourne og seilte under australsk flagg. «Balena» kom direkte fra Arendal, men planene om å utforske norskekysten hadde havarert.
«Balena» er over 15 meter, noe som betyr at båteieren plikter å registrere hver eneste lille bevegelse overfor norske myndigheter. Det syntes de lite om, og de valgte derfor å legge om planene for heller å bruke mer tid i Danmark og Sverige.
Eierne av «Balena» er ikke de eneste. Fra å utelukkende høre skryt fra utenlandske bekjente om hvor fantastisk det er å seile i Norge, har tonen snudd til kritikk. Utenlendinger har oppdaget landet vårt og den enestående naturen, men det tunge byråkratiet kveler motivasjonen.
Båter over 50 fot må bruke SafeSeaNet for å registrere hver minste forflytning. Tjenesten er opprinnelig utviklet for kommersiell skipsfart, og passer dårlig for lystbåter. Denne rapporteringsplikten hindrer utenlandske seilere i å gjøre akkurat det vi gjorde: å la vind og vær bestemme kursen.
I stedet for å få besøk av utenlandske seilere, risikerer vi å få dem som bobilturister. For dem ser det ut til at den virkelige friheten fremdeles gjelder.