Valgte to skrog for langtur

Vi solgte huset, sa opp jobbene våre og flyttet om bord på en katamaran i Spania sommeren 2022. Ambisjonen er å seile jorden rundt de neste 5 - 6 årene og ha et berikende eventyr som familie på tur.

Det første året tilbringes i Middelhavet, i skrivende stund befinner vi oss i Hellas. Deretter går turen vest, over Atlanteren til Karibia, gjennom Panama og ut i det store Stillehavet, om lykken står oss bi.

Men hvilke beslutninger og vurderinger lå bak valget av båt da fire landkrabber skulle bli til sjøløver?

Drømmen man bærer på

Vel, «landkrabber» er nok ikke 100 prosent riktig, men det passet godt som en innledning. Heidi og jeg har seilt i mange år, både regattaer og sommerturer med familien. Vår Bavaria Cruiser 35 har vært en trofast plattform i ti år for å utforske kysten rundt Skagerak. Hver sommer ble til små eventyr som tok oss ut av det hverdagslige landlivet, der vær og vind som regel bestemte hvor ferden skulle gå. I en brøkdel av året var vi dermed «herre» over egne liv.

Alle disse årene har vi hatt en underliggende drøm om en dag å kaste loss for å seile veldig langt. Men som for mange andre med denne tanken bak i hjernen et sted passet det liksom aldri. Vi hadde det veldig bra hjemme med familie, venner og jobb. Det var ikke en tilværelse vi ønsket oss vekk ifra. Men trangen etter eventyr ulmet. Godt hjulpet av covid og gode venner (som har vokst opp på seilbåt jorden rundt), ble vi til slutt overbevist at det var NÅ vi kunne få til drømmen, og være sammen hele familien rundt prosjektet. Barna ville være store nok til å få utbytte av reisen men samtidig små nok til å ville være sammen med mor og far. Tidspunktet kunne ikke bli bedre.

Ett eller flere skrog

Det første vi gjorde var å sette en dato for avreise, vel halvannet år frem i tid. Og datoen skulle være «hellig». Det kommende året ble brukt til å informere familie, nære venner og arbeidskollegaer om valget. Så måtte det legges planer for alt mellom himmel og jord som måtte forberedes for at drømmen skulle bli virkelighet, deriblant valg av seilbåt.

Den første perioden var fokus rettet mot enskrogsbåter. Som ivrig shorthanded-seiler gikk søkelyset mitt i retning av robuste, raske farkoster. Etter utallige timer på You Tube, som forøvrig er et fantastisk medium både for research og inspirasjon, ble tankene etter hvert rettet inn mot spørsmålet: Hva er det optimale for oss som familie på tur? Vi innså at tanken om raske kryssende seilaser, liggende på skeiva med vann over ripa kanskje ikke var det som gav høyest score for en småbarnsfamilie.

OK, så hva er nå dette konseptet med to skrog, hvordan fungerer det egentlig seilmessig, sikkerhetsmessig og bomessig ...?

Hva som er best, enskrog eller flerskrog, bunner i hvilke preferanser man har som seiler. Det er til slutt - som alt ved en seilbåt - et kompromiss av ulike egenskaper og ønsker som danner grunnlaget for valg av båt og utstyr. Basert på egne opplevelser og tilegnet kunnskap vil jeg forsøke å belyse noen trekk rundt fordeler og ulemper med de to båttypene. Og til slutt si hvorfor vi valgte båten vi nå seiler og har blitt umåtelig glad i.

Enkelte vil hevde at det å seile en katamaran ikke har så mye å gjøre med tradisjonell seiling. Og jeg kan delvis relatere meg til dette. Katamaraner er mer stabile, man slipper krengning og slingring, men de jobber lite effektivt og gir lite av den gode følelsen av å stå til rors og følge båtens bevegelser gjennom sjø og bølger.

Familien Johnsrud

Frida (6), Tiril (7), Heidi (43) og Anders (45) forlot for et halvt år siden fast jord og startet et nytt liv på «Tempus», en Majestic 530 fra 2014. Turen har så langt gitt familien enormt med erfaringer, opplevelser, oppturer og nedturer. Følg ferden på Instagram (Sailing_Tempus_) der de legger ut daglige historier og etter hvert har fått en liten følgerskare.

Seilegenskaper, stabilitet og sikkerhet

Katamaraner deles gjerne inn i tre hovedkategorier: Charter/storproduksjon, havseilere og performance. De to første kategoriene er ikke spesielt lekne eller raske, mens performance-segmentet kan tilfredsstille selv de mest seilivrige. Grunnet lavere vannfortrengning kan en katamaran seile raskere enn enskrogsbåter, men kryssegenskapene er langt dårligere om man ikke har en lett båt med «daggerbords». Slike kjøler kan heves og senkes i hvert skrog og vil forbedre kryssvinkelen vesentlig.

Grunnet skrogenes plassering vil en katamaran ikke krenge. Dette bidrar til økt komfort, mindre sjøsyke og gjør det lett å lage mat underveis. Men det er også en sikkerhetsfaktor ved plutselige vindendringer og kraftig sjø der man ofte må holde seg fast for ikke å falle over bord på enskrogsbåtene. Katamaranen kan også oppleves mer «masete» da båten ikke får bevege seg fritt med bølgene og ikke slipper ut vindkrefter ved krengning på samme måte. Litt enkelt forklart; en vanlig seilbåt kan seiles på pulsen mens katamaranen seiles på tall. Man må vite når det er på tide å reve, eventuelt ta ned seil basert på tall og instrumenter, ikke så mye basert på opplevde følelser.

Skulle det gå riktig galt hevder mange produsenter at katamaraner ikke kan synke. Man skal aldri si aldri, men de er uten tvil bedre rustet til å holde seg flytende om man treffer et objekt i vannet.

På anker er det derimot lite rom for å diskutere fordeler og ulemper ved en katamaran. Den ruller og vagger ikke, og oppsettet av ypsilon-avlastningen (avlastningsfeste til ankerkjetting fra hver baug) gjør båten dønn stabil i de aller fleste vindforhold. Dette spiller inn på ankerdraget. Der enskrogsbåter gjerne svinger fra side til side ved kraftige vinder, bygger fart og øker kraften på ankeret vil katamaranen ligge relativt stille og ikke slite like mye på festet.

Manøvrering

Å ha en motor tilgjengelig på hver hekk utgjør en stor forskjell i trange havner. Båten kan rotere «på en femøring». Rorene settes som regel i midtposisjon, og man benytter kun girspakene. Har man i tillegg en baugthruster, kan man bevege båten rett sidelengs med den riktige teknikken.

En katamaran tar mye plass, så begrensningen i havn er oftest bredden. På ankerplasser har man en fordel å kunne legge seg grunnere, da katamaraner ikke stikker like dypt som kjølbåter.

Å ha to motorer for fremdrift er også en vesentlig sikkerhetsfaktor. Mange har opplevd driftsstans til sjøs, grunnet en impeller som sprekker, tau i propellen etc. Dette skjer gjerne på et tidspunkt man helst skulle ha vært foruten denne utfordringen. Da er det betryggende å ha en ekstra motor.

Komfort

En annen fordel med katamaraner er den gode plassen. Man har to skrog, vanligvis innredet med tre eller fire lugarer, flere toaletter/dusjer og en rekke oppbevaringsmuligheter. Videre gjør det store området midtskips at salong og bysse er meget romslig og har direkte utsyn til omgivelsene, gjerne i samme nivå som det store, utendørs cockpitområdet. Det er bare å gange bredde med lengde så får man et vesentlig større «fotavtrykk» enn i en ordinær seilbåt. I tillegg til boltringsplass gir dette også økt rom for å lesse båten med nødvendig og (u)nødvendig utstyr. Her må man være litt bevisst, da overlessing av katamaraner går drastisk utover seilegenskapene.

Større flater er videre synonymt med økt vedlikehold og renhold, og enkelte setter jo pris på den lune følelsen man får nede i en kjølbåt. Dette blir smak og behag.

Kostnad og vedlikehold

Tja, dette er vel enkel matte. Du kan nær doble det meste av kostnad og arbeid. To skrog skal holdes i stand, det er flere toaletter, pumper, gjennomføringer, slanger, el-kabler og motorer. Det koster utvilsomt mer å ha en katamaran. Men selv om katamaranen har to motorer, er det ofte vi bruker kun én av gangen for fremdrift. Har man også interesse for å gjøre mye av vedlikeholdsarbeidet selv ligger store deler av kostnaden i egen investert tid, ikke som direkte trekk på bankkontoen.

Som forsøkt belyst, muligens noe subjektivt, er det en fordeler og ulemper ved begge typer båter. Og her er det kun «skrapt i overflaten». Poenget er at man kan ikke få alt på en gang. Det handler om å ta valg tilpasset egne behov og finne gode kompromisser.

Har man først tatt et valg om ett eller to skrog, er det videre en lang rekke vurderinger i forhold til båtkategori (storproduksjon, havseiler, performance m.m). Men dette får bli nærmere belyst ved en senere anledning, det vil kreve en hel artikkel for seg selv.

Prisene øker

I dagens marked registrerer jeg en sterk prisvekst, spesielt på nye båter og utstyr, også katamaraner. Under pandemien ble forsyningslinjene verden over satt på vent og sluttprodusentene manglet deler for å kunne levere bestilte båter i tide, gjennomføre løpende service og opprettholde tidligere vekst.

Verdensøkonomien fikk seg også en real smell. Tross dette er det nå lange ventetider på nye båter (også som følge av redusert leveransekapasitet), og prisene har steget selv om jeg vil tro etterspørselen har falt en del. Det samme viser seg i annenhåndsmarkedet. De fleste av de modellene vi tittet på i 2021 har gått opp i pris.

Katamaraner virker å ta en større og større del av chartermarkedet og populariteten øker også raskt blant langturseilere. I de senere år har store produsenter som Lagoon, Fountaine Pajot og Catana Bali etablert seg i Skandinavia med egne forhandlere og agenter. Jeg tror vi får se langt flere katamaraner i den norske skjærgården fremover. Det er en behagelig måte å flytte seg rundt med vinden, og mange av oss nordboere er, innerst inne, ganske bedagelig anlagt.

Vårt valg

For oss ble det førende i valget at vi er en småbarnsfamilie som skal bo på båten og seile langt. Da veier ikke undertegnedes iver etter rask, levende seiling tyngst. Vi skal leve behagelig, ligge godt på anker og seile lange etapper uten tilgang til vann og drivstoff.

Grovt oppsummert er langturseileres erfaringer at 90 prosent av tiden er båten i ro, for vår del da for anker. Vi skal hovedsakelig seile mot vest etter solen, det betyr mye seiling på slør og lens. Stabilitet og komfort er stikkord, og katamaranen ble for oss et åpenbart valg.

Valget falt på en Royal Cape Catamarans Majestic 530 fra 2014. Hun er bygget i Durban, Sør-Afrika og dimensjonert for tøffe forhold til havs. Disse båtene er laget for hånd, tilpasset eiernes ønsker og behov, og alt er dimensjonert noen hakk opp i forhold til de masseproduserte merkene. Etter å ha saumfart det internasjonale markedet i et drøyt år, falt vi til slutt ned på denne sjøsterke og meget komfortable skuta. Arbeidskraften er noe rimeligere nede i syd, og sammenlignet med andre båter i samme klasse virket det som prisfallet hadde flatet noe ut sett i forhold til nypris.

«Tempus» er en stor og godt utstyrt båt som kan romme egen familie og besøk i lang tid, uten at dette går ut over trivselen. Vi lager vårt eget ferskvann, har kompressor til dykkerflasker, 2000W solpaneler og ikke minst en meget robust «jolle» fra Highfield (420 Sport med 70 hk) som er vårt fremkomstmiddel mellom fjerne ankringsplasser og havner/tettsteder, som uansett er altfor dyre å legge til med en stor katamaran. Kort oppsummert, vi kan klare oss utenfor allfarvei i lang tid før vi MÅ tilbake til sivilisasjonen.

Erfaringer i etterkant

Vårt eventyr startet i Middelhavet, nærmere bestemt Cartagena i Spania. Etter snart trekvart år har vi sakte beveget oss mot til Hellas, for så å sette nesen vestover igjen. Vi har lært båten å kjenne, hatt en fantastisk reise så langt, fått utbedret masse store og små prosjekter og begynner omsider å bli mentalt klare for å krysse Atlanteren til Karibia kommende høst.

På veien har vi seilt mange små etapper og noen flerdags-legg, og ankret opp i snart 100 ulike bukter. Det har vært kryss, slør og lens i hele spekteret av vindhastigheter, og båten har virkelig levd opp til forventningene. Selv i fire meter bølger med mistralvind fra siden sto kaffekoppen trygt på bordet. Berging av storseil i full storm utenfor Sicilia ble håndtert trygt og udramatisk. Begrepet «gjøre sjøklart» har for oss fått en litt annen betydning, eller rettere sagt blitt delvis fjernet fra vokabularet. Og jeg har ikke tall på antall ganger vi har kommentert enskrog-båtenes ustoppelige dansing og rulling for anker når vind og svell nok en gang ikke lever sammen i perfekt harmoni.

Avslutningsvis vil jeg oppfordre til valg av båt basert på egne behov og bruksområder. Skal det være fokus på raske seilende egenskaper eller komfort? Skal det seiles innaskjærs, kystnært eller ute på havet? Skal båten ligge mye for anker eller være mest i havn? Bruk god tid på å undersøke alternativene. Om mulig prøveseil forskjellige båter, ta kontakt med erfarne seilere og lag din egen liste med fordeler og ulemper. Da står du vesentlig bedre rustet til å ta fornuftige valg når du møter de som skal selge deg din neste båt. •