Frafallet i organisert idrett

Jeg har lest to kronikker i sommer; en av Henning Andersen, leder av The Arctic Challenge, og en av Annechen Bahr Bugge og Jo Helle-Valle i Statens institutt for forbruksforskning. Begge tar opp samme problematikk; frafallet i organisert idrett og begge kronikkene konkluderer med at frafallet finner sted når alvoret kommer på banen. Jeg tror de har poenger som også seilsporten kan være tjent med å tenke over:

– Når ungdommen er blitt 18 år, er kun de beste igjen, skriver Andersen. Han mener den norske barneidretten er en suksess med stor deltagelse, men at den organiserte ungdomsidretten mest av alt er en rekrutteringstrakt til topp-idretten. I de egenorganiserte idrettene som for eksempel snowboard, skateboard, surfing, kiting og bmx øker imidlertid deltagelsen.

– Det finnes ingen oppskrift, men en kultur, sier Andersen om disse aktivitetene, som i stor grad finner sted uten at utøverne er med i en klubb, og han peker på at noe av nøkkelen til suksessen ligger gjemt i dette:

– Individuell progresjon, lek og respekt er mye viktigere enn resultatlister, laginndelinger og nasjonale medaljeskap. (…) Det er uvesentlig hvilket nivå man er på, (…) og man blir aldri fortalt at man ikke er god nok.

Bahr Bugge og Helle-Valle peker på at voksnes vektlegging av «prestasjon» fremfor «mestring og glede» er i utakt med ungdommens egne motivasjoner:

– På spørsmål om hvorfor ungdom bedriver idrett, svarer de fleste «fordi det er gøy!». Og de typiske svarene man får på hvorfor man slutter er: «Fordi det ikke var gøy lenger!» eller «det var ikke noe tilbud til meg lenger», skriver de to professorene og sier at «så lenge tilbudet som møter dagens unge i så stor grad er lagt opp for den ene prosenten som i fremtiden vil bedrive idrett på toppnivå, vil det store frafallet være en realitet i årene som kommer».

Seilsporten er en type idrett som inneholder mange fasetter og elementer, men nokså ensidig fokuseres det på å seile fortest mulig fra A til B. Mon tro om man ikke også kunne ha vært flinkere til å hente frem og dyrke andre sider av sporten vår; mestring av båten, opplevelsene og utfordringene ved å seile i all slags vær over tid, samspillet og det sosiale om bord, eventyret og naturopplevelsene. Det er jo disse elementene majoriteten av de voksne seilerne søker – så hvorfor skulle ikke ungdom også like dette?