Færderseilasen

Færder’n 2014 ble kontrastfylt. Det startet som søt musikk med sol og medvind, og endte i et crescendo av motvind og bølger. Deltagerne fikk føle at seiling også kan by på sine utfordringer, og de fikk erfare at det gjelder å ha kunnskap med seg i bagasjen når skuta krever å bli håndtert for å yte og oppføre seg. Man skal vite hva man skal foreta seg når vinden piper med 15 m/sek imot – og kanskje mer i kastene. For hvis ikke kunnskapen er på plass, kan Færderseilasen da raskt forvandles til et skremmende mareritt. Slik ble det nok for noen denne gangen.

Kunnskap er noe vi i seilpressen forsøker å formidle hele tiden – gjennom bladene og nettsidene. Uten at det skal oppfattes som å be for sin syke mor, er jeg virkelig forundret over hvor mange som unnlater å bruke denne enkle og åpenbare muligheten til å tilegne seg kunnskap. De kunne ha hatt en bedre Færder-opplevelse.

Nok om det.  Kongelig Norsk Seilforening har flagget at de vil gjøre noe med Færderseilasen, og med en tanke om å snu hele seilasen slik at den ender i Oslo, har de igangsatt en spennende diskusjon. Det er mange hensyn som skal tas. De skal tekkes sponsorene, de skal lage et arrangement som er sosialt attraktivt, regattaen skal være en sportslig utfordring og den skal oppfattes som fair – i den forstand at det ikke skal være tilfeldigheter som avgjør rekkefølgen.

Gjennom vinteren skal argumenter for og imot veies, og arrangørens egen «magefølelse» skal holdes opp mot resultatet av en planlagt – eller kanskje allerede avholdt – spørreundersøkelse blant deltagerne. Den ideelle løsningen som vil oppfylle alle krav og ønsker, finnes neppe, men det blir spennende å se hva KNS til syvende og sist lander på. Færderseilasen er Norges store massemønstring, og seilsporten er tjent med at man fortsetter å ha et stort arrangement som hele Norge kjenner til. Da er det viktig å utvikle det – men også å velge riktige løsninger.

SEILmagasinet har denne våren fått følge av flere nye seilforeninger som har valgt bladet vårt som sitt organ for medlemmene og som sitt speilbilde ut mot seilNorge for øvrig, og jeg er virkelig glad for å ha fått den ballasten de representerer inn i SEILmagasinet. Foreningene i Bodø, Stjørdal, Molde, Bergen (Åsane) og Stavanger (Seilforeningen 1928) kommer med vinklinger og verdier som seilere i landet for øvrig har godt av å lese og la seg inspirere av.

God sommer!