Per Arne Skjeggestad – leder i Fredrikstad Seilforening

JULI-SEILERE: I juli måned skifter regattaseilere ham. Per Arne Skjeggestad (t.v.) er en av dem. Til høyere makkeren i Seapilot 2Star, Svein Olav Moe.
JULI-SEILERE: I juli måned skifter regattaseilere ham. Per Arne Skjeggestad (t.v.) er en av dem. Til høyere makkeren i Seapilot 2Star, Svein Olav Moe.

Juli – måneden da racere blir til båtfanter

Juli er måneden som hvert eneste år omdanner hyper-alerte, no-bullshit racere til moderne båtfanter uten fjerneste begrep om tid eller sted.

Publisert

Nå når jeg har hatt gleden av å være formann i verdens trolig mest joviale (?) seilforening i et knapt halvår, er det fristende å sette opplevelsene litt i perspektiv. Særlig nå når brygga på Andersenslippen nesten fremstår som fredelig, og gjenværende båter dupper bedagelig i fortøyningene. Enkelte badegjester nyter strandlivet, og ungene trekker opp de samme krabbene fra brygga igjen og igjen. Skuldrene senker seg, og kontrasten er stor med tanke på alle arrangementer vi har kjørt gjennom vårsemesteret.

For hvor bliver de av, alle ihuga regattaseilere med patologisk vinnerinstinkt, vi som med permanent midtlivskrise tømmer alle konti for tid og penger for igjen å strebe mot toppen av de resultatlistene vi kommer over?

Svaret ligger i den mest komplette metamorfose verden har sett til dato, nemlig «juli-metamorfosen». Den som hvert eneste år omdanner hyper-alerte, no-bullshit racere til moderne båtfant uten fjerneste begrep om tid eller sted. Der flyter de rundt, gjerne et vilkårlig sted et sted i randen av Kattegat, uten andre holdepunkter i tilværelsen enn en vag fornemmelse om at «det må da være en god stund til jeg skal på arbeid igjen…».

Alt flyter så lett i denne tiden. Panta rei. Far seiler gjerne den særegne øvelsen «singlehanded med hinder», uten at dette setter noen demper på stemningen. De dyre seilene som har tatt knekken på mesteparten av husholdningsbudsjettet, holder ferie i garasjen. Forstagsrullen har kanskje kommet på plass igjen, og der sitter vel et gammelt omsydd regattaseil som fint gjør nytten som juli-seil.

Fartøyet går dessuten tungt i sjøen, all den stund det har tatt inn et ekstra tonn nødvendigheter for å tilfredsstille juli-besetningens mange behov.

Vi vet å nyte denne fantastiske belønningen etter en strevsom regattatid. Vi glemmer vår sanne natur, og all nyter øyeblikket. Vi glemmer faktisk litt hvem vi er til tider. I alle fall inntil det dukker opp et seil på horisonten på samme kurs som oss selv…

Uansett, det er godt å være seiler i juli. Og det er lov å nyte sommeren!

Få sier det vel bedre enn dikteren Jan Erik Vold

Måneden juli

Som er så feit

Og går så fort