Unngå groe på propellen
Det er ikke enkelt å holde propellen fri for groe. Det fins mange preparater og metoder. Det enkleste er det beste, er Jon Winges erfaring.
De som har stålpropell, har intet å bekymre seg om. De kan bare stoffe i vei med vanlige bunnstoffer. Men de fleste har propell av bronse, og det er ikke fullt så enkelt.
Galvanisk tæring
Begynner bronsepropellen å få et rødlig skjær, er det fare på ferde. Bronse er en legering av kobber og tinn, og når den gyldne fargen går mot rødt, er det et tegn på at tinnet forsvinner. Det skyldes tæring, enten på grunn av krypstrømmer i båten eller fordi selve propellen utsettes for galvanisk korrosjon fra bunnstoffet.
Det advares derfor mot å bruke bunnstoffer som inneholder metall (som regel kobbervarianter), men temaet er beheftet med flere usikkerheter. Det byr på mer avansert kjemi enn jeg har forstand på. «Alle» fraråder imidlertid å bruke vanlig bunnstoff på bronsepropeller – og på seildrev, for den sakens skyld.
Mange løsninger – virker de?
De fleste erfarer at det gror på propellen hvert år. I slike tilfeller kommer kjerringrådene. Det hevdes for eksempel at en acetonvask på bart metall like før sjøsetting skal gjøre susen. Ikke hos meg. Andre sverger til spritpenn av den permanente typen, men på min propell har det grodd like friskt likevel. Det samme gjelder remedier til høye priser som jeg har prøvd.
Nano-behandlig er også anbefalt, men det virket heller ikke.
Det nærmeste jeg kom var Propshield, et gummilignende produkt som skal påføres etter en streng rutine; sliperiss for godt feste, rengjøring med aceton, oppvarming av bronsen og påføring av oppvarmet, flytende stoff. Det virket omtrent halvveis (noe mindre groe) så jeg ga det en sesong til og ettergikk bruksanvisningen for å se om jeg hadde forsømt noe. Og jeg gjorde jobben på benken i verkstedet og ikke ute på slippen.
Meningen er at groen ikke skal få feste seg, men i mitt tilfelle grodde det – før store flak av skjellrue løsnet og ga ubalanse i propellen.



Dette stoffet kan kanskje virke bra på motorbåter, hvor propellen sviver hele tiden, men på en seilbåt virket det ikke godt nok.
Glatt nok?
Hva med å gjøre propellen så glatt at groen ikke får feste? Noen hevder at det går bra.
Propellen ned i kjelleren igjen. Først var det en jobb å komme ned under de påførte sliperissene, deretter brukte jeg vibrerende verktøy ned til korning 400 (finere er vanskelig å få tak i) og deretter roterende verktøy med fin slipepasta, rød rubbing og til slutt hvit rubbing. Den siste brukes til å opparbeide finish på billakk.
Propellen skinte som gull. Før sjøsetting gned jeg over flatene med et ekstra godt, vannfast fett. Det vaskes bort, det også, men så fikk i alle fall skjellruen kortere tid på seg.
Resultat? Jo, det meste av propellbladene – ytterst, der hastigheten er størst, forble groefri, men det grodde godt inne ved roten og på selve bosset. Likevel: Det var beste resultatet hittil.
Helt sikker?
Hva med å bruke vanlig bunnstoff? Jeg våger ikke det, men en seilervenn som har stelt med flyvedlikehold hele sitt yrkesliv, tok saken i egne hender.
Først glassblåste han propellen, så brukte han en etsprimer som hefter seg ekstra godt til metallet, og deretter en epoksyprimer. Etter hans kvalifiserte mening skulle propellen da være klar for vanlig, «farlig» bunnstoff. Etter én sesong var alt vel.
En motorbåtmann jeg kjenner gir blaffen og stoffer propellene sine med godt humør. Foreløpig ser det ut til å gå bra.
Dette er ikke enkelt.
