Havblikk

En høstreise i det vakreste

En kort uke i oktober fikk livet plass på 40 fot – og det var alt vi trengte. Turen gikk nordover. Den går alltid nordover.

Publisert Sist oppdatert

Klokka ringte 05:00. Det er pussig med det. Når klokka ringer for seiling, er det føttene på dørken og smil om munnen. Lukten av kaffe fylte snart kabinen. Den første koppen ble med ut i mørket på dekk. I skinnet fra hodelykten begynte vi å gjøre klar for seilas. I det vi kastet loss passerte en blid fisker oss på vei ut av havnen på Kjerringøy.

Vinden var i mot i det vi la kurs sydover. Sola kom sigende sammen med duften av Vestfjorden og løv som var på vei til å bli jord i Hamsuns rike.

Vi hadde ikke et klart mål for dagen. Vi ville bare seile. Når det begynte å nærme seg middagstid for dem som en gang dyrket jorden om sommeren og halte fisk om vinteren, tok vi et slag inn mellom de mange små øyene på Sørarnøy. Gjestekaia var ledig. Det ble fårikål og en håndbayer til middag klokka 14:00. En kjapp blund før vi kastet loss igjen. Full kryss i et vær som vekslet langt raskere enn vi seilte. Men vinden var stødig på 20 knop.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her