Hektisk før start i ARC

Hovedbildet: Besetningene på ni av de 10 norske båtene stilte til fotografering av Seilas like før ARC-starten i Las Palmas. (Foto: H. Nissen-Lie)

Las Palmas, Grand Canaria

227 båter skal legge ut på Atlanteren søndag 24. november med kurs mot den kjente karibiske øya Saint Lucia. Norge, som nesten hvert år har deltatt med flere båter enn svenskene, danskene og finnene til sammen, er mer beskjedent representert på deltagerlisten enn tidligere. Bare 10 norske båter starter i år. 14 båter var riktignok påmeldt, men fire er altså falt fra. Det er derfor bare så vidt Norge har den største flåten i Norden i dette ARC. Sverige deltar med ni, Danmark med syv og Finland med fire båter.

Storbritannia dominerer

Som alltid i ARC står Storbritannia for den klart største deltagelsen. I år starter 79 britiske båter, mens tyskerne har 37 og franskmennene beskjedne ni.

Mange av deltagerne har seilt ARC tidligere. Rekorden har den 77 år gamle tyskeren Manfred Kerstan som var med i det aller første ARC i 1986. Han seiler sin Swan 62RS og kalles bare «Mr ARC» her nede. I følge arrangørene har han ikke tenkt å gi seg med dette, men har allerede planene klare for en ny start neste år, den 20. i rekken! Svensken Pekka Karlsson, som seiler en Laurin 32 fra 1965, var også med i ARC i 1986, og senere i to andre seilaser. De siste tre årene har han bodd om bord i Las Palmas. Foran årets regatta er båten utstyrt med ny motor og nye seil, samt moderne sikkerhetsutsyr.

Mange barn på havseilas

Forbausende mange av båtene har unge mannskaper med på langturen. I «Catara» fra Namsos, en Bavaria 44 Vision, traff vi to spreke jenter; 12 år gamle Nkoline og hennes 17 år gamle søster, Linn Sofie. Skipper om bord er pappa Odd Ivar Mork, mens kona, Tove Morken, er co-skipper.

Skipperen forteller at det var helt tilfeldig at de meldte seg på i ARC, De hadde hørt at det var vanskelig å få havneplass i Las Palmas, men at alle ARC-båtene fikk reservert bås i det flotte havneanlegget i byen. Dessuten arrangeres det mye morsomt for barna i ARC, noe de nå hadde fått erfart.

«Catara» hadde en problemfri tur ned til Kanariøyene med første etappe over Nordsjøen til Shetland.

Om bord i «Mary» fra Hvitsten, en to år gammel Oceanis 40, er William Fredriksen og broren Markus jungmenn med sine fem og åtte år. Besetningen består for øvrig av mor, May-Lin, og far Jannick Fredriksen. De har ennå ingen faste planer etter ARC, men på grunn av barnas skolegang er det nok mest sansynlig at de seiler hjem til sommeren.

Lærte å seile på vei ned

Trude Løchtning og Jon Halstenrud i «Dory» fra Lindøya (i Oslo), seiler en Bavaria 47 Cruiser fra 2001. De hadde ikke mye erfaring fra havseilas da de kjøpte båten i fjor høst. En tur til Skagen var alt de kunne skilte med før de la ut mot Gran Canaria. Men begge var godt vant med båtlivet gjennom mange år med egen motorbåt, så overgangen var ikke særlig problematisk. –Vi lærte å seile på turen fra Oslo til Las Palmas, sier Jon.

Båten deres er godt utstyrt for langtur og havseilas. Jon har lang erfaring som låssmed og liker å mekke. Han har selv montert en kraftig Hydrovane selvstyrer som han er godt fornøyd med. Paret har med Thomas Furu og franskmannen Rodolphe Dutel som ekstra mannskap i ARC.

«Dory» har egen webside og blogg:  Her kan interesserte følge med på seilasen.

Kona skipper

Om bord i «Morgengry», en Beneteau Oceanis 46, treffer vi en blid skipper, Gry Enger Bjerkås, som forteller at hun har seilt fra Kroatia til Las Palmas, en to måneders tur i år. Båten har hun og mannen, Bård Bjerkås, hatt i Kroatia i to år.

Nå foran ARC-starten har de skiftet GPS og montert AIS og diverse annet utstyr. Tre dager før start var de ute på sjøen og testet alt det nye etter mye hard jobbing. Alt virket tilfredsstillende.

Med på turen over har paret Johnny Alkholt som navigatør. Planen etter ARC er å seile fire måneder i Karibia og deretter legge kursen tilbake til Middelhavet. Trolig blir Tyrkia deres nye hovedbase etter turen.

Også «Morgengry» har egen blogg.

Nok strøm til alt

Gro og Erling Kleiberg seiler, «Saphir», en SunOdssey 39i som var godt utstyrt med strømproduserende hjelpemidler. Et stort brett med solceller som enkelt kunne stilles til den mest effektive vinkelen mot solen, to vanngeneratorer som slepes etter båten og en kraftig vindgenerator, skulle garantert holde båten og besetningen fri for strømproblemer under overfarten. Mens vindgeneratorene er kjent for å lage irriterende og høy lyd, kunne Kleiberg fortelle at hans store «Rutland 914» var den mest stillegående av alle vindpropellene på markedet.

Kleiberg har lovet Seilas-redaksjonen å sende rapporter fra overfarten.