Høstklargjøring av treseilbåt
Ikke mye mer jobb enn med plastbåt
Å eie en klassisk treseiler betyr en kortere seilsesong. Allerede i slutten av september bør båten på land. Skroget må tørke før frosten kommer.
Publisert
Sist oppdatert
Vi var med Johan Christian Falchenberg og kona, Heidi Helene Aasen, på nedrigging av «Rollo 4» en septemberdag i 2016. For dem er jobben en hyggelig rutine. Båten har fast vinterplass ved Blommenholm Båtforening, og miljøet på brygga der er en faktor til at det i det hele tatt er mulig å eie en båt som «Rollo 4», som er en 10 mR, med en normal inntekt.
– Jeg tar av seilene, tømmer båten, rigger ned masten og vinterklargjør motoren. Jobben med å få båten klar for vinteren er ikke noe annerledes for meg enn for eiere av plastbåter, mener Falchenberg.
Å få ned seilene tok noen kveldstimer. Å få ned riggen tok noen flere timer, men det meste gikk med til hyggelig bryggesnakk. Miljøet på Blommenholm er unikt. Det samler et tjuetalls klassiske trebåter, og for mange er det sosiale på brygga like viktig som tiden på vannet. Høsten er bare starten på en ny sesong.
Tilrettelagt for trebåteierne
Å få rigget ned og få den 19,5 tonn tunge klassikeren på land skiller seg heller ikke stort fra jobben med plastbåter, men hvor mange eiere av båter over 50 fot gjør en slik jobb selv?
Hva som gjør det mulig for Johan og familien hans å eie en klassisk treseiler, er dugnadsånden i miljøet blant trebåteierne på Blommenholm. Alle er venner og alle stiller opp for hverandre. De er som en stor familie. Det spiller ingen rolle om det er motor- eller seil som driver båten frem – eller om båten er liten eller stor.
Miljøet på Blommenholm har en lang historie, og her er det samlet en unik kunnskap om båt. Utfordringer blir løst sammen, og erfaringene går i arv.
Johan Christian Falchenberg er heldig og har overtatt et vintertelt av Arve Eriksen, tidligere eier av «Bojar», som er solgt ut av landet. I vinterteltet har Falchenberg sitt eget verksted og tilrettelagte muligheter for vedlikeholdsjobber.
– Jeg har «Rollo 4» på en vogn og ruller båten rett inn i teltet. Det gjør at båten ligger beskyttet, forteller båteieren.
Han slipper dermed enklere unna enn andre som må rigge til stativer og vinterpresenning.
Like heldig stilt er ikke Christian Gude. Han eier «Mosk», også en 10 mR, men en båt som er del år eldre enn «Rollo 4». Han har et ferdig tilpasset bygg som tildekkes med presenning.
– Jeg bruker tre dager på å få båten dekket til, men så blir det bra, forteller Gude.
Han ligger noen dager foran Falchenberg i høststellet. Båteierne har mye kontakt med hverandre og de seiler ofte sammen i feriene.
Kortere sesong
– «Mosk» veier to tonn mer når den løftes opp om høsten, enn hva den veier når den sjøsettes, sier Gude.
– Forskjellen i vekt ligger ikke bare i skroget, men også i dekk og i innredning. Treverket trenger fuktighet for at skroget skal være tett, og blir båten liggende for lenge på land, vil det bli avstand mellom bordgangene i skroget, og det vil føre til lekkasjer.
For mye fukt mellom bordene kan også gjøre skade. Vannet ekspanderer når det blir til is, og det kan skade treverket. En klassisk treseiler må derfor helst på land og få rent av seg og tørket litt, før frosten setter inn. Sesongen avsluttes derfor mot slutten av september hvert år. Båtene er også plassert innerst, slik at de må først opp, og sist ut av praktiske grunner.
Fuktigheten er det viktig å ha kontroll på. Om bord i «Rollo 4» blir det brukt en avfukter om høsten for å holde klimaet under dekk tørt. Det gjør det mindre klamt, og at køyene er hyggeligere å legge seg i. Avfukteren blir stående å gå også når båten er på land, helt til frosten setter inn.
Gode rutiner
Det er imponerende dimensjoner på «Rollo 4». Storseilet er på ca 95 kvadratmeter og sydd i tung Dacron-duk. Jobben starter med å ta av seilene. For å løfte storseilet av bommen bør man helst være fire personer.
– Jobben går raskt med hjelp av gode naboer, sier Falchenberg.
Nedriggingen starter med å ta av bommen. Den er 9,5 meter lang. Det er den samme lengden som en «vanlig» båt på 30 fot.
Masten sikres deretter med mastekranen. Johan vet nøyaktig mastens balansepunkt. Løftet skal ligge noen centimeter over balansepunktet, da er den enklest å håndtere. For å få løftepunktet nøyaktig må noen opp i masten. Det fikser kona Heidi.
– Johan er lettere enn storseilet, så dette er ikke noe, forteller Heidi Helene Aasen, som er på vinsjen.
Når masten er støttet av mastekranen på Blommenholm, løsnes vant og stag. I og med at dette gjøres hvert år, er det heller ikke noe som er låst fast. Båten har fallene på masten, og det er få liner som må demonteres.
Rulleforstaget håndteres forsiktig. Vant bindes fast sammen med akterstag og lensetakler inn mot masten.
Johan håndterer mastekranen som om det var hans private jobb. Å få benytte kranen, krever kurs. Masten løsner med en knepp. Treverket har limt seg fast mot beskyttelsen av lær på innsiden av mastehullet. Masten balanseres forsiktig og legges på en polstret tralle.
– Ja, det er blitt noe små merker i masten ser jeg, så her må det lakkes, sier Falchenberg.
Masten i spruce er den samme som var på båten originalt, men båten ble rigget om for turseiling på 50-tallet, så den fingernemme mannen forlenget masten med 1,5 meter til original lengde. Bommen har Johan bygget selv i kjelleren til sin mor.
– Jeg har brukt de samme dimensjonenene og materialene som de originale. Det er ikke gjort noe matematiske utregning av krefter og dimensjoner. Alt tyder på at det holder. Masten veier ca 500 kg inkluder stag og vant. Bommen 115 kg.
Oppnåelig liste
En båteier har alltid en liste med gjøremål, og den blir ikke kortere når man eier en 58 fot lang båt fra 1936. Grundig arbeid opp igjennom årene fra 1999 har ikke gjort listen avskrekkende. I 2012/2014 ble hele dekket byttet. Det var en stor jobb hvor det gikk med et enormt antall timer.
«Rollo 4» er nå i original stand også på dekk. Rattstyringen som ble montert på 60-tallet er erstattet med rorkult, og overbygget fra 50-tallet revet vekk. I samme operasjon ble også motoren flyttet.
– Jeg skal få motorrommet lydisolert. Det blir deilig. Det er også en del kosmetisk arbeid som gjenstår under dekk. Lister på innsiden av skylights og så videre.
Mahognidetaljene på dekk skal også slipes og lakkes, men det meste på listen er definert som kosearbeid.
– Skal du vite hvor mange timer jeg bruker på båten hvert år?, spør Johan. Det er åpenbart et svar han selv ikke ønsker å høre.
– Jeg tipper det går med 1000 timer hvert år, sier vennen Christian Gude om sitt eget timeforbruk.
Han mener han får mer arbeid på sin båt fordi færre deler av båten er byttet.
– Det meste av stålspant, dekk og bordganger er originale. Båten ble bygd for snart 100 år siden. Det har en verdi, men gir mye jobb.
– 1000 timer er inklusive all pratingen og kaffepausene, avfeier Falchenberg.
Han mener at jobben kan gjøres langt raskere og mer effektivt, men det sosiale er en del av kosen med å eie en slik båt.
ETT ÅR MED EN KLASSISK TRESEILBÅT
En 10 mR sies å være helt på grensen av hva en familie kan håndtere uten å ha ekstra mannskap når båten seiler. Johan Christian Falchenberg håndterer også vedlikehold og stell selv. «Rollo 4» er nesten 58 fot lang og bygd av Anker & Jensen i Vollen i 1936. Båten ble overtatt av Falchenberg i 1999, og siden den gangen har han satt båten tilbake til original stand. Det meste er gjort av ham selv.
Vi skal følge Falchenberg og «Rollo 4» gjennom fire sesonger for å finne hvordan det er mulig å håndtere en slik skatt uten økonomisk bidrag eller profesjonell hjelp.
Vi skal følge båten gjennom vinterens prosjekter, vårens klargjøring og sommerens gleder. Vi skal erfare hvordan den store båten håndteres for seil, og hvordan den manøvreres inn til brygga i et miljø hvor baugpropell er et bannord.
