Unngå rust på rustfritt stål

Polermiddel, pussklut og vannfast fett holder ikke bare båten  rustfrie stål blankt, det beskytter også utstyret mot overflaterust. Og det skal helst pusses før det kommer antydning til rust. Rustfritt stål er nemlig ikke alltid rustfritt slik båteiere gjerne skulle ønske.

Heldigvis er båtutstyr stort sett av god kvalitet, og det vesentligste man kan gjøre for å holde utstyret rustfritt, er å spyle det jevnlig med ferskvann. Saltvannet er aggressivt, og i kombinasjon med støv, forurenset nedbør, kullstøv og jernholdig støv utvikler det et usunt miljø for stål. Får dette sitte på utstyret, kan det utvikle overflaterust på stålet. Derfor bør det spyles vekk.

Alminnelig rustfritt stål, som for eksemepl AISI 304, ruster altfor lett i et salt miljø, og derfor blir alt kvalitetsutstyr produsert av syrefast stål av spesielt god kvalitet.

AISI 316 er typebetegnelse for den mest anvendte typen syrefast stål som er velegnet i båt. Det er en ståltype som er et kompromiss mellom rustbestandighet og økonomi, og mellom legeringskomponenter som krom, nikkel og molydren. Det eksisterer også tallrike andre typer syrefast stål som er enda mer korrosjonsbestandig, men til langt høyere priser.

Vaiere og rodrigg er av syrefast stål som starter med kvaliteten AISI 316 – og som eventuelt går videre opp i kvalitet. Det er derfor en sammenheng mellom kvalitet og pris. De fleste vaiere er viklet med polerte tråder, mens rodrigg fås i upolert og polert stål. Den polerte typen er mest anvendt og praktisk.

RUST: Rust angriper typisk i forbindelse med sveisinger, riper og sprekker, som for eksempel på denne badeleideren (høyre). Heldigvis er det ofte snakk om overflaterust som kan poleres helt bort (venstre).

Foto: Henrik Hansen

Riper gir rust

Syrefast stål som for eksempel AISI 316 er kun rustfritt når stålet har en glatt overflate, for er det riper og skraper i utstyrets stål, vil rusten sette inn angrepet sitt på slike steder. En glatt og nypolert overflate er derfor den beste rustbeskyttelsen.

Det er også derfor at det er viktig at seilbåteiere aldri lar riggen eller rustfri strekkfisker slepe avsted på asfalt eller betong. Det gir riper og slitasjesteder som kan bli arnesteder for rust. Man bør heller ikke bruke en rusten skiftenøkkel på syrefast utstyr, fordi det kan gi riper og overføre rustpartikler.

Båtens rustfri utstyr er mest utsatt dersom det driver kullstøv eller jernholdig støv over havnen. Skjer så, bør man spyle båten med ferskvann slik at støvet forsvinner og ikke allierer seg i et angrep mot båtens syrefaste stål.

Pass på galvanisk tæring

Rust er ikke den eneste risikoen for å få korrosjon i syrefast stål. Kontakt mellom rustfritt stål og andre metaller, primært aluminium, kan fremkalle galvanisk tæring – noe som fremkalles av en elektrisk spenningsforskjell mellom metaller som er langt fra hverandre i spenningsrekken.

Om bord i en båt er det ofte spenningen mellom rustfritt stål og aluminium som gir galvanisk tæring. Det kan være rustfri beslag på en aluminiummast, en karabinkrok i stål som er hektet fast i en relingslist av aluminium. Rustfritt stål har det derimot fint sammen med bronse og aluminiumbronse, som for eksempel vinsjer og strekkfisker i bronse.

Under visse forhold kan det også oppstå tæring i en rorstamme av rustfritt stål dersom rorbrønnen for eksempel er av aluminium – selv om det ikke er noen kontakt mellom metallene. Vannet kan lede til den galvaniske spenningen.

Det kan også oppstå tæring i rustfritt stål som er i berøring med vannet i havnen og fra mange andre kilder som for eksempel landstrøm eller kjemikalieavfall i havnen. Det kan for eksempel tære på en badeleider som ikke er hevet over vannspeilet. Det er ikke alltid lett eller mulig å finne kilden til galvanisk tæring, og derfor er det en god idé å sjekke utstret hver gang båten er på land.

Pass på stål og aluminium

Beslag og annet utstyr i rustfritt stål kan saktens monteres på aluminium, men det fordrer at det er en form for isolering imellom de to metallene. Det kan være en såkalt krumbeskytter, et stykke tynnplast eller en tynn fugemasse. Man må imidlertid være oppmerksom på at fuge- og isoleringsmasser ikke må inneholde sure oppløsninger, slik det for eksempel er i visse silikoner. Sure oppløsninger kan gi verre tæring i aluminium enn stål. 

Korrosjon mellom beslag i rustfritt stål og aluminiummaster har mange havarerte master på samvittigheten. Dette skjer typisk når båteieren selv har endret på riggen eller montert nye beslag. Montering av rustfrie beslag på nye master er normalt i orden fra anerkjente mastefabrikanter, spesielt fordi masteprofilenes eloksering og  silikonbehandling gir tilstrekkelig isolasjon imellom metallene.

Mastebygger benytter normalt også spesialbehandlete og isolerte popnagler. Likevel kan det over tid oppstå tæring dersom man ikke vedlikeholder masten i forbindelse med rigging eller at masten taes ned.

Elokseringens isolasjon kan for eksempel ødelegges dersom det over tid er stor belastning på riggen. Vask og Tectyl kan forhindre tæring.

Fjern alltid riggen helt

Masten bør aldri pakkes inn i plast mens den er våt eller fuktig. Rutsfri vaiere skal aldri vikles rundt masten når den legges i vinterhi. Begynnende korrosjon kan sees i form av små, sorte «musespor» som følge av berøringen fra vaierne – eller i mer alvorlige tilfeller, som hvitt pulver på masten. 

Tæring mellom beslag og mast skjer dessverre typisk i det skjulte, men med litt oppmerksomhet kan man oppdage det i tide. Tæring ser sees som oftest som litt hvitt pulver helt inne ved kanten av beslaget.

Ved det minste tegn til tæring bør beslaget fjernes, og dersom aluminiumprofilet for øvrig ikke har tatt skade, skal det renses før beslaget monteres igjen med isolasjon mellom aluminiumen og stålet. I tvilstilfellet bør du alltid kontakte en masteleverandør.

Sveiser skal beises

Rust og tæring kan også oppstå på rustfritt utstyr som ikke er i direkte kontakt med saltvann. Det kan for eksempel være båtens tanker i rustfritt stål der sveisene ikke er riktig utført og etterarbeidet med beising eller børsting. I verste fall kan det tære hull i tanken på bare ett år.

Når stål sveises, fjernes noe av det korrosjonshemmende krommet i stålets overflate, og det kan sees som en lett blålig misfarging på og rundt sveisen.

Det tynne laget av misfarget overflatestål skal fjernes, og det skal skje ved å beise stålet i et spesielt syrebad før det blir polert blankt. Man kan også børste vekk den kromfattige overflaten, men syrebadbehandlingen trenger bedre inn i alle krokene rundt og i sveisen.

Pass på spesialbugd utstyr

Alt dette volder normalt ikke en båteier dersom utstyret er produsert av anerkjente kvalitetsfabrikanter. Båteiere skal derimot forsikre seg om at det blir anvendt egnet rustfritt stål – og at det blir etterbehandlet korrekt – dersom man bestiller spesiallagde beslag eller utstyr til båten. 

Sørg for at dette blir laget av et firma eller en håndverker som har den rette maskinparken, erfaringen og ekspertisen på området. Et billig tilbud kan ofte koste deg dyrt i lengden.

RÅTT MILJØ: Saltvann gir et rått og utsatt miljø for selv beste kvalitet av rustfritt stål, men polering holder stålet pent og fritt for rust.

Foto: Henrik Hansen

RUSTFRITT STÅLS SVAKESTE PUNKT

Bildene viser en rustfri tank som ikke har i direkte kontakt med saltvann.

Her skyldes rust og tæring at tanken ikke er blitt tilført riktig gassart som skal drive vekk oksygen mens man sveiser. Tanken er heller ikke blitt riktig behandlet i syrebad eller børstet korrekt etter sveisingen.

På det nederste bildet er rusten børstet vekk og det kan tydelig sees på kanten at det ikke bare var overflaterust, men at tanken er utsatt for alvorlig tæring – noe som på sikt kan medføre lekkasje.

Alle bilder: Henrik Hansen