Atlantic Rally for Cruisers 2013

Hvor er passaten?

ARC-båtene jakter etter passaten. Hvilken rute fører raskest mulig til St. Lucia i år?

Publisert

HOVEDBILDE: Squalls og ellers nokså rolige vinder preger Atlanteren - også i år!

Hvor finner vi passaten?

Det blir det store spørsmålet i Atlantic Rally for Cruisers 2013. Loggene på ARC-ens nettsider viser i dag lave fartstall og morsomme kommentarer fra litt skuffede seilere.

Noen nyter de stille forholdene, men stort sett er det én ting havkrysserne nå ønsker seg: medvind.

Seilerne i racingklassen har dristet seg på en utpreget nordlig rute for å finne den. De satser på å seile i den nordlige delen av det lille, ikke så hissige lavtykket som påvirker ARC-seilingsområdet akkurat nå.

Forklaringen.

- Ett lite lavtrykk ligger i øyeblikket rett nord av feltet, dette gjør at passatvinden uteblir for hele første del av seilingsområdet, forteller Mads Christensen i Frivind AS, som også i år tilbyr værruting til en del norske langturbåter som er på vei over havet.

- Lavtrykket løser seg opp innen fredag, men samtidig danner et nytt lavtrykk seg mot vest.  

Dette gjør at passatvinden uteblir også videre utover helgen og starten av neste uke.  

Det samme lavtrykket vil også føre til at mange av båtene får godt kjennskap til hva squalls er fra fredag og utover starten av helgen.  

Det er litt vanskelig å forutsi forholdene langt frem i tid, men fra midten av neste uke bør lavtrykket svekkes såpass at passatvinden begynner å fylle området igjen, i hvert fall for båter som har klart å komme seg et stykke mot sør, fortsetter Christensen.

Forslag til rute for båtene i turklassen.

- Når det er svak eller ingen passatvind som nå, har det de siste årene vært mest gunstig å komme seg godt sørover før kursen legges mot Karibien.  

Blant annet når norske Madonna var raskeste cruisingbåt på korrigert tid i 2008, kunne de lukte på Kapp Verde øyene før kursen ble lagt mot mål, presiserer Christensen.

Samme værsituasjon preget også ARC 2010. Utfordringen for ARC-båtene blir da å utnytte den svake, varierende vinden best mulig og eventuelt kompensere med motorbruk; det forutsetter store dieselforsyninger, hvilket for noen betyr ufrivillig pit stop på Kapp Verde.

Lykkelige i ARC +

Situasjonen er litt annerledes i ARC +. Her har passaten vært nokså svak til tider, men det ser litt lysere ut med hensyn til vindstyrke og -retning.

Amaile II, som seiler i ARC+ sammen med Anettine, Krivicalo og Oda fra Norge, rundet halvveis over Atlanteren tidlig onsdag morgen.

- I går brukte vi litt motor på grunn av svært lite vind. Midt i vindstilla kom i går ettermiddag en heftig stormbyge som varte et par timer med vinden og regnet på tvers. Vi føk avgårde et par timer før det hele brått var over, og det var å rullle inn seil og fortsette ferden med jerngenoaen. Stemningen er god om bord – vi spiser og leser og prater, og to av oss (IKKE meg!) nyter en kveldsrøyk på skutesida. Vi kan i verste fall kjøre for motor tre døgn til – men må spare diesel til generatoren som jo forsyner skuta med strøm til hårføner, rettetang, elektriske tannbørster, håndmikser og sånt, spøker skipper Rolf Ole Tomter på Amalie II.

- Nå går det for så vidt greit i nesten vindstille. På tross av at vi seilte for gennaker og ikke motor i hele natt, har vi avansert fra 9. til 7. plass i klasse A, de største båtene! Videre er vi på 13. plass av 43 overall!!! Dette er veldig stimulerende! Når vi i tillegg passerte halvveis klokka 0600 i dag og skiftet flagg fra Cap Verde til St Lucia, var lykkefølelsen komplett - i hvert fall for hva som har med båt og sånn å gjøre. Dette feiret vi med en enkel dram Linje-akevitt, som seg hør og bør. For øvrig er det den Jørn brakte med seg til Gibraltar.

Atlanterhavshumor!

- Watermakeren er i ferd med å fylle vanntankene med det reneste kildevann fra halvfull til helfull - og jeg har kostet på meg og samboer Anna rent håndkle på badet vårt. Vojo baker brød - og det er han dyktig til! Rune - tekninsk sjef oom bord - går rundt, justerer og mekker på det som er å justere og mekke på, enda det ikke trengs å justeres og mekkes på! Men det "tekniske geniet" meg setter veldig pris på hans adferd når han får mekke- og justeringsabstinens.

Anna kjefter og smeller og holder oss alle strengt i ørene - og ga oss gutta en real overhaling når hun forsto at vi hadde unnet oss en dram ved runding halvveis. Hun er båtens tante Sofie. :-)

Sten Rune er seileren av oss. Han viser en unik interesse for å ta ut en extra tidels knops fart - mens skipperen er engstelig for at lysestakene skal velte og ber ham falle av. Ha ha!

Knut - båtens livlege og veterinær - som er vant til å bruke avliving som behandlingsmetode når pasientene føler seg i dårlig form - har av nevnte årsaker fått få oppdrag så langt på turen.

Hvis dere mellom linjene leser at jeg er i godt humør nå - medfører det riktighet, avslutter en ekstra blid Tomter.