Denne tegningen viser dekksbeslaget med gjennomgående rør som leder kabler ned under dekk, i senter, og traseer for linene fra masten ut på dekk. Et fotbeslag på vingen passer ned på kula. Kuleleddet sikrer lav friksjon ved rotasjon av vingen, og ...
Tegningen viser en automatisk trimmeanordning for vingeprofilen. Delvis skjult vises også hvordan gooseneck er konstruert, tilpasset seilføring i sleidespor innvendig i profilen, men også for å oppnå upåvirket traselengde for linene ved forskjellige ...
Den gamle patenten bestod av en kullfiber vinge som roterte rundt en staget sentermast av aluminium.
Bilde fra vingmasten på Comfortina 32.

Gir fra seg vingmast patent

Oppfinner Per-Gunnar Thoresen jobbet aktivt med å utvikle en rigg som gir bedre seilegenskaper. Nå håper han at flere kan få glede og nytte av hans ideer.

Publisert Sist oppdatert

Store bildet: Per-Gunnar Thoresen igang med å teste ut sin vingmast på 90-tallet.

Tusenkunstneren Per-Gunnar Thoresen har mange idéer. På 90-tallet utviklet han en vingmast i kullfiber som ble produsert og prøvd ut på en Comfortina 32. Masten fikk stor omtale, også her i Seilas, men slo ikke gjennom kommersielt. Men Thoresen har ikke glemt masten, og den er blitt forbedret mange ganger, men bare på papiret.

Thoresen har også ideer om en motorseiler med svært stort boareal. Du kan lese om båten her.

Kom ikke helt i mål

Vingmastprosjektet startet med testing i egen vindtunell. Målingene viste at ytelsen lå 50 prosent høyere enn konvensjonell mast når sidekreftene ikke ble tatt hensyn til. Den nye riggen ble montert og testet på båt, ettersommeren 1996, og den ble brukt under Færderseilasen i 1997 og 1998, uten å overbevise.

           –  Av mange forskjellige grunner klarte vi aldri å oppnå tilsvarende ytelsesforbedringer på vår testbåt, som i vindtunnelen, forteller Thoresen til Seilas.

          – I forbindelse med mitt arbeid med vingemasten, utviklet jeg ideer som skulle få masten til å fungere optimalt både teknisk, og hva gjelder betjening. Jeg har tegnet disse konstruksjoner og vil nå dele mine løsninger med Seilas sine lesere, sier Thoresen til Seilas.

Kostbar patent

– Det er svært dyrt å patentere en ide. Å få patent på vingmasten med rettigheter i verdensmarkedet kostet meg nær 200000 kroner. Den nye mastekonstruksjonen ligger utenfor patentet. Å få kommersiell suksess er en lang vei, og på dette feltet har jeg kommet til at markedet ikke er stort nok til å forsvare de store patentkostnadene. Uten lønnsomhet er patentene ikke noe verdt. Det jeg ønsker nå er å se produktet mitt på vannet til glede for seilere, sier Thoresen til Seilas.

Kompliserte løsninger

En utfordring med en roterende vingmast er å få fall og reveliner som står i spenn, ut fra masten og til cockpit, uten at traselengden endres.

Dette har Thoresen løst ved å sette masten på en stor kule med plass til tauet i senter av kulen. Også en løsning for å overføre tau fra bommen inn til masten har Thoresen utviklet. Som om ikke det er nok, har han også utviklet en automatisk trimmeanordning for vingeprofilen.

Per-Gunnar Thoresen har egen nettside med mer informasjon om prosjektet. Du finner den her.

Per-Gunnar Thoresens motorseilerprosjekt.