RX II på Grønland
Etegilde på ekte grønlandsk vis
Vi ble invitert på ekte grønlandsmåltid aven fangstmann. Han hadde vært ute på havet å skutt sel, og vi bleinvitert på både slakting og matfesten etterpå. Endelig opplevde vi etekte stykke grønlandsk kultur.
Vi spiste 6 forskjellige typer sel. Rå (og kroppsvarm) rett etter slakting, kokt sel, solstekt selspekk, selblodsuppe, tørket selkjøtt og stenstekt sel over lyng og drivvedbål. Den siste versjonen var den beste og solstekt selspekk definitivt værst. Den solstekte versjonen endte med at en av oss måtte spytte ut, mens vi andre fire klarte å svelge etter større eller mindre brekkninger og oppkastfornemmelser. Selkjøtt er godt, men har en svak ettersmak av tran uansett hvordan du tilbereder den. Det er også veldig fett og mektig, så vi har bestemt oss for å hoppe over storspisingen idag.
GRØNLANDSK GJESTFRIHET. Igår lærte vi litt mer om grønlendere. De er et utrolig gjestfritt folk, men vanligvis ikke så snakkesalige. Den manglende snakkesaligheten kan ofte bli tatt som uhøflighet og manglende gjestfrihet av oss europeere, men er bare en naturlig del av kulturen og kodeksen her. Vi kan ofte oppfattes som bråkete og brautene på grunn av ustanselig småprat. Fangstmannen, Fari som vi møtte var veldig snakkesalig og fortalte gladlig om grønlands kultur, fangsthistorier, politikk og til slutt grønlands spirituelle side.
FANGSTMANNEN. Fari var utdannet dataprogrammerer og har bodd lenge i København, før han bestemte seg for å gi seg med programmeringen og flytte tilbake til Grønland for å bli fangstmann. Han ville føre grønlands stolte kultur videre. Han snakker godt dansk, men forsto lite norsk så vi lot han stå for praten. Når kvelden kom og en hel sel var fortært gikk vi inn i sommerhuset hans hvor stearinlysene var tent og ovnen varm. Det var duket for å fortelle om Grønlands spirituelle side. Fari fnøs litt av historiene og sa han ikke trodde så mye på de, men idet fortellingene var igang var innlevelsen stor og opplevelsene med ånder og fjellgjengere kom på løpende bånd.
FJELLLGJENGERE. På Grønland har man en myte om folk som reiser tilbake til naturen, lærer seg dyrespråk, kvitter seg med sin kristne dåp gjennom et rituale, og blir værende i naturen. Ifølge myten oppnår disse menneskene etterhvert overnaturlige krefter av denne naturtilværelsen, de kan blant annet rulle steiner oppover ved tankekraft og bevege seg med en så stor hurtighet i naturen at det virker som de flyr. Disse menneskene kommer innimellom tilbake til små samfunn på Grønland for å stjele barn eller gjøre generell ugang for å demonstere sin makt.
Man må ikke rope etter fjellgjengere når man er ute i naturen, for de er IKKE til å spøke med. Da blir man avstraffet. Vi ble fortalt at det er mange fjellgjengere i området vi skal til, så vi måtte være litt forsiktige med å gå i land.
VI FORTSETTER SOM FØR. Vi kommer til å fortsette med fjellturer selv om fjellgjengerne spøker i disse traktene og vi skal oppdatere dere hvis vi ser noen. Takk til Fari og Najaaraq for å gi oss opplevelsen av ekte grønlandkultur og matfest.
Nå er vi på vei til Nanortalik, hvor vi bunkrer diesel og gjør siste matinnkjøp før overfarten til Island. Vi skal fortsatt seile ca. 100 nautiske mil til på grønland, men det er ingen byer dit vi skal så matinnkjøpene og oppbunkring blir gjort der.
Følg RX II på vei hjemover her!