Følg seiltinget på SEILmagasinet.no

Forspillet til seiltinget vitner om stort engasjement og stor spenning knyttet til de beslutningene som skal tas. Men 88 delegater er langt fra noe rekord-oppmøte. I 1976 samlet for eksempel seiltinget 109 delegater, og så vidt huskes har tallet vært enda høyere.

MER PENGER. Pengestrømmen er imidlertid blitt langt større. I NSFs første driftsår – 1970 – var den totale inntekten kr 84 737, hvorav foreningskontingenten – som et apropos til årets forslag – utgjorde 26 438 kroner, med andre ord nærmere en tredjedel. 42 seilforeninger var den gangen tilsluttet NSF. I 1983 var inntektene steget til 2,4 mill. kroner, mens foreningskontingenten hadde økt til kr 210 000 og prosentandelen krøpet under 10%.

I 2008 var inntektene 15,3 mill. kroner, hvorav foreningskontingent og salg av seilnumre, som nå er slått sammen i samme post i regnskapet, til sammen utgjør 1,6 mill. kroner – litt over 10%.

SEILFORBUNDETS ØKONOMI. Seiltinget, som foregår i Stavanger, starter med godkjenning av de fremmøtte representantene, forretningordenen og sakslisten. Deretter følger valg av dirigenter, tellekorps og de som skal underskrive protokollen.

Styrets beretninger for 2007 og 2008 skal deretter gjennomgås, og så følger regnskapene for ditto år. Skal vi tro debatten som har foregått, vil de første røstene fra salen heve seg i denne saken; de vil fremføre atskillige kommentarer til regnskapet. Flere presumptivt regnskapskyndige har i SEILmagasinets kommentarspalte stilt spørsmålstegn både ved disposisjoner, konteringer og om regnskapet i det hele tatt gir det reelle bildet av NSFs økonomi, noe både styret, revisor og kontrollkomite mener at det gjør.

NSFs økonomi vil utvilsomt bli et nøkkeltema på årets seilting, og de største pessimistene frykter faktisk at man ikke vil kunne godkjenne det fremlagte regnskapet.

FLERE FORSLAG TIL LOVENDRINGER. Post 7 på programmet er innkomne forslag, og dem er det flere av, både fra styret selv og fra seilforeninger og klasseklubbene. Forslagene er igjen inndelt i to grupper: En gruppe forslag er saker som krever endringer i NSFs lover, og disse forslagene krever 2/3 flertall for å gå igjennom. Den andre gruppen er forslag av generell art.

De to forslagene – fra Sandefjord Seilforening og klasseklubbene selv – som går på økt representasjon for klasseklubbene på seiltinget, er lovforslag. I dag kan klasseklubbene møte med en felles delegat som har talerett, men ikke stemmerett, og i år er det Gerd Mejlænder-Larsen fra Norsk Optimistjolle Klubb som skal tale klasseklubbenes sak. Ønsket fra forslagsstillerne er at klasseklubbene skal få flere røster på seiltinget, noe også leserne på seilmagasinet.no mener da vi spurte dem i Veivalget.

Et forslag til en oppdatering av NSFs lov slik at den harmonerer med Norges Idrettsforbunds Basis-Lovnorm for Særforbund vil neppe oppta mye tid hos tingdelegatene.

KRETSER ELLER REGIONER? De vil imidlertid ha mer å si til forslaget om organisering av kretsleddet. Dette er et forslag som går på at styret ber om å få arbeide videre med en overgang fra seilkretser til noe færre regioner.  Noen mener forslaget er lite gjennomtenkt og forberedt, mens NSFs styre presiserer at de kun ønsker et startsignal til å starte en prosess. Noen oppklaringsrunder vil det nok være behov for før det blir fattet et vedtak i denne saken.

STOR-NM-DEBATT. To forslag til seiltinget går på å avvikle stor-NM. Forslagsstillere er Asker Seilforening og Sandefjord Seilforening, og skal vi tro SEILmagasinets Veivalg i forrige uke, har de flertallet av seilerne med seg. Argumentasjonen går på at mesterskapet er blitt for stort, og at det ikke lever opp til intensjonene. NSFs styre ønsker imidlertid å fortsette med stor-NM, om en med en kraftigere profilering mot junior-seiling.

At det er duket for debatt er det ingen tvil om.

LISENS – DEN STORE DEBATTEN. Debatt blir det også garantert om styrets forslag til innføring av lisens for å seile regatta. På SEILmagasinets sider er det blitt debattert metervis med innlegg for og i mot, men mest i mot.

Sjekk debattinnleggene om lisens og økonomi her og her.

NY TOPPIDRETTSMODELL. Nesodden Seilforening har foreslått at seilforbundets toppidrettsmodell for jolleseiling skal videreutvikles og endres. Forslaget er sammensatt og består av tre punkter, og Nesoddens begrunnelse for å fremme forslaget er at foreningen mener at nåværende toppidrettsmodell ikke fremmer rekruttering fra ungdomsmiljøene til videre satsing på høyt nivå. Spissing skjer på et for tidlig nivå, mener foreningen.

Forslaget griper på sett og vis inn i NSFs eget forslag til toppidrettsplan, som vil bli fremlagt under NSFs handlingsplan for 2009–2011. Kanskje ligger det her an til en omrokkering på programmet, slik at toppidrettsmodellen blir behandlet under ett?

MANGE AVVISNINGER. NSFs styre avviser for øvrig Nesoddens forslag, og nettopp det at styret har valgt å avvise samtlige forslag som er kommet fra seilforeningene, har vært som å vifte med en rød klut for mange. «Man oppfordrer til engasjement, men når man får det, så vil man ikke ha det», har vel vært en gjennomgangsmelodi blant debattantene, som har skapt noen grad av misnøye mot seilforbundets holdning.

STOR HANDLINGSPLAN. Handlingsplanen er et omfattende dokument som skisserer og definerer hva det kommende styret i NSF skal fokusere på og hvilke mål som skal forsøkes nådd. I så måte et svært viktig dokument når det gjelder innholdet av NSFs arbeid de neste årene.

Handlingsplanen er sammensatt og de ulike punktene griper i hverandre, og en endring av et punkt kan få konsekvenser for andre. Endringsforslag må derfor gjerne være gjennomarbeidet for å nå frem.

Vi spår at mange talere vil tegne seg under denne saken.

NY, STOR SAK: KONTINGENT. Etter handlingsplanen er det bare for delegatene å gjøre klar argumentene på nytt, for neste post på programmet vil være NSFs forslag til kontingent, som er foreslått økt fra kr 45 til 120 per seilforeningsmedlem.

I kjølvannet av denne debatten vil nok også hele inntektsgrunnlaget for NSF diskuteres. For hva skal NSFs inntekter bestå av, hvor store skal de være og vil regnestykket gi en høy nok sum til å dekke inn de aktivitetene og de målsettingene delegatene noen øyeblikk tidligere hadde vedtatt i handlingsplanen? Her kan det lett komme til sprike.

Hele 83% av SEILmagasinets lesere mener i skrivende stund at NSFs inntekter bør komme fra ulike støtteordninger og sponsorer. Mange vil nok i dagens økonomiske hverdag fremheve at dette er ønsketenkning og å tro på julenissen, og de vil be delegatene se realitetene i øynene og si at skal NSF kunne gjøre den jobben seiltinget gjennom handlingsplanen har definert, må pengene komme fra sikrere kilder – for eksempel i form av en økt kontingent.

Et moment i denne diskusjonen blir uten tvil også konsekvensene en kontingentforhøyelse vil ha for seilforeningenes daglige liv, og hva slags glede hver enkelt forening vil ha av kontingentforhøyelsen i form av tilbakeføringer fra seilforbundet.

Debatt blir det uten tvil her også – om det fortsatt er pust igjen i delegatene, da…

BUDSJETT – VIL DET HENGE SAMMEN? Så spørs det da, hvor mye kampvilje det er igjen når seiltingets nest siste, store sak kommer opp: Budsjettet for de neste årene. Mon tro også om alle har klart å holde oversikt over de økonomiske konsekvensene som de ulike vedtakene man tidligere har fattet, får når man kommer til budsjettet?

TIL SLUTT: VALG. Valg av nytt styre avslutter seiltinget, og hele tingets forutgående forløp vil nok avgjøre om valgkomiteens forslag til nytt presidentskap og styre vil gå igjennom – eller om det vil komme benkeforslag. Kan hende kommer man også i en situasjon der foreslåtte kandidater trekker sitt kandidatur fordi de synes at de ikke lenger kan påta seg oppgaven innenfor de rammebetingelsene tinget i løpet av forhandlingene har vedtatt?

Alle på seiltinget kommer nok til å leve i spenning helt til slutt, og med den lange og omstridte sakslisten kan man undres over om man i det hele tatt vil komme igjennom alt innen seiltinget skal avsluttes søndag kveld 22. mars.

TAR BRODDEN AV DET HELE? Om da ikke Vidar Utne i Bærum Seilforening tar brodden av det hele og får gjennomslag for sitt bebudete forslag om at sakslisten er så lang og komplisert og sakene så mange, at den bør bli sendt tilbake til styret som får i oppgave å fremme sakene for et ekstraordinært seilting i 2010?

Uansett hva som skjer – SEILmagasinet vil følge seiltinget fra sak til sak, og gi løpende informasjon om utviklingen her på seilmagasinet.no.

Følg med. Seiltinget starter kl 1200 lørdag 21. mars.