RX er nå i norsk farvann

Vi krysset grensen mellom en myriade av oljerigger i formiddag. Det er deilig å kunne høre norske stemmer på VHF’n!

TIDEVANN. Vi forlot Kinlochbervie med kurs mot Scrabster utenfor Thurso, nordligste byen i UK. Det ble en drøy dagsetappe med frisk bris fra nord og en vannvittig strømsjø. Ordentlig heksedans. Surfet på brenningene helt inn til moloen. Fant et greit sted å fortøye, og gikk rett på puben for en liten Pint før leggetid. Det skal sies at vi faktisk var mer ustø på vei inn på puben, enn ut igjen! Ingen av oss har merket «landsyken» slik før!

Da vi våknet neste morgen stod RX’n selvfølgelig godt på grunn og vippet.

Over fem meter tidevann er mer enn sørlendinger klarer å begripe.

SIDELENGS I 12 KNOP. Ubegripelig tidevann fikk vi også da vi søndag kveld forlot Scrabster med kurs for Norge. Vi rådspurte havnesjefen om rute og tidspunkt for å komme greiest mulig ut i Nordsjøen. På kartet er det nemlig merket med tidevannsbølger og varseltrekanter hele veien.

Vi fulgte havnesjefens anvisninger nøyaktig. Likevel ble vi spyttet godt ut i Nordsjøen i 12 knops fart! Sidelengs, etter å ha vært innom et par malstrømmer! Heldigvis var det helt vindstille. Tør knapt tenke på hvordan det hadde vært med vind mot strømmen!

Konklusjonen vår må bli at nordkysten av Skottland er et ganske vanskelig og slitsomt sted å seile på grunn av den voldsomme tidevannsforskjellen, og den utsatte kysten med svært få havner.

Her må man ligge å vente på gode forhold. Ellers er det rett og slett farlig.

MOTVIND. I skrivende stund, tirsdag kveld, jobber vi oss fram over Nordsjøen i økende vind imot, og tiltakende bølger. Håper å klare Farsund om et døgn, men det er mulig vi må nøye oss med Egersund. Vi må nok tåle sterk motvind i et par dager, noe som gjør det vanskelig å anslå ankomstdag for Arendal. Tidligst fredag ser det ut til. Kan godt bli et par dager senere om vi må vente på været.