Søk i arkivet

Langturseilere 2010-11Rampegutten på besøk

Saltvannsdusj, dorado og brytende bølger inn i båten... Atlanteren ønsket oss velkommen til ARC!

HUMPETE SEILAS. Den siste etappen av AVVENTURAs tur - fra Fuerteventura til Las Palmas, 58 nautiske mil - foregikk i kuling, på kryss/slør. Vi ventet på at vinden skulle løye litt, for Atlanterhavet har vært nokså livlig i dette området i helgen. Tålelig beveget, kan man si, med kuling opp til 30 knop. Og når det er meldt 30 knop på grib-filene, hva kan det bli med akselerasjonen rundt øyene? Ifølge pilotboka må man plusse på 10-15 knop...

FLUKT FRA BØLGENE. I går var Atlanteren nokså rampete, men ikke helt rabiat. Dette spesielt ved Furterventuras sørvestlige spiss. Grunnene ved øya og akselerasjonssonen skaper litt mer utfordrende forhold enn under atlanterhavskrysset til Karibien. Fra 1500 meters dybde stiger havbunnen til 22 meter. Vannoverflaten steiler!

Bølgene var 4-5 meter høye, veldig bratte, mørkeblå og frådende. Skum i store hvite krøller på toppen her og der. Et syn! Og så deilig å se båten skli harmonisk, rask og lett, flyktende fra vannfjellene, smidig som en katt, trukket frem av en nesten full genoa, som ble presset av vinden i 13-14 sekundmeter fra ca. 100-110 grader i forhold til baugen (70-90 grader tilsynelatende vind).

DUSJ OG RENGJØRING... Atlanteren i styrke 5-6 er desidert mest behagelig i medvindseilas. I går slo bølgene på skrogsiden og over dekk. Da ble det saltvannsdusj på både oss og båten. Havet bød på rengjøringstjenester også i byssa og salongen under dekk. Ja, fordi vi, sløve seilerturister, bortskjemt av de turkise buktene på Fuerteventura, hadde glemt en luke så vidt åpen. Avreise i mørke klokka 6 om morgenen er ikke bra for langturlatsabber, så vi våknet etter hvert, i hvert fall da dusjbølgene slo til...

Så vannet fosset inn fra både leideren og luka, kameraet ble så vidt spart, instrumentene også, heldigvis. Det så ut som om havet hadde bestemt seg for å hjelpe oss å rengjøre byssa og akterlugaren.

 

Avventuras første dorado. Håper det blir mange slike over Atlanteren...

 

EN GAVE! Samtidig klarte skipperen å få en dorado på kroken, ca. 80-90 cm lang. Den bet på vens vi seilte midt i leden, så det ble fiskemiddag og samtidig litt krøll for styrmannen, som måtte unngå kollisjonen med en slepebåt. Akkurat da kalte vennebåtene ARIES og FANTELIV oss opp på VHF for å le litt igjen etter mange hyggelige dager ved samme brygge.

Det ble en nokså livlig stund i båten akkurat da, kan man si: med kleppen som havnet i sjøen, en sprellende dorado og blodsprut i cokpiten, kollisjonsfare med pipende AIS og venner på radioen i ett.

Vi fikk for øvrig også en flyvefisk på dekk og en liten fisk i munnen til doradoen. Mange gaver fra rampegutten altså!

TIDLIG I LAS PALMAS. Atlantic Rally for Cruisers har ennå ikke offisielt åpnet, men mange seilyachter ligger allerede i byens havn. Marinapersonalet strever for å holde sine løfter og ta imot alle ARC-båter, og samtidig få plass til andre seilere. Ikke lett, for det er ganske fullt i denne øyengruppen nå. Her ligger også ULKA, båten til Markus Ingebregtsen, som dessverre måtte reise hjem - en dag før vår ankomst! Synd å ikke kunne treffes. Markus, håper våre kurser krysser hverandre en gang i fremtiden!

 

Endelig inne havna... På vei inn og ikke ut. Veldig rart!

 

FØLELSESLADET ANKOMST. Det var min første ankomst i Las Palmas havn i går, for Muelle Deportivo har jeg kun reist ifra tidligere (Queen of Hearts, ARC 2006) og ellers har jeg besøkt byen som seiljournalist.

Det er en rar følelse å gjøre det motsatte enn det alle minnene i denne byen er knyttet til! Å skli sakte inn i havna istedenfor å forlate den med kriblende mage og drømmer om karibiske strender. Du ser fjellene, strandpromenaden, moloene og de store blokkene ved havet... Og forestiller deg hvor mye liv denne kysten vil oppleve når 255 seil vil danse og blåses av stødige "trade winds" sørvestover i ARC. Moloen i går rundt havna var helt tom, bare et kjærestepar satt ved lykta på steinene. De kysset og ga fullstendig blaffen i innseilende båter, så klart.

BRA BRYGGEPLASS. Køen på marinakontoret var ikke forferdelig lang, til tross for sykefravær. Stakkars havnebetjent! Han jobbet alene med 4-5 ventende båter. Vi har fått plass på marinaens beste brygge, L, rett ved ARC-kontoret. Her vil sannsynligvis også andre familiebåter fra Norge bli plassert: vi skimtet navn som FANTELIV, JAZZ, LEAHNIS, HONNINGPUPP og SPRELSK på ARC-bryggeoversikten marinakontoret åpnet på skjermen. Får håpe det stemmer...

MANGE SEILERE PÅ BESØK. Vi fikk med en gang besøk av Alf Morten Granholt og hans venn Bjørnar fra Jeanneauklubben, som har seilt på langtur før. Vi håper også å se tidligere ARC-seilere her i Las Palmas: Arne Inglingstad (LINA 4), Stein Ingve Hellevang (TEMPEST), Trond Store (TROLLWIND) har meldt at de vil besøke oss her. Veldig koselig! Vi ser frem til båtprat og mimring sammen med dem!

Åh... så deilig å være her som ARC-deltaker og ikke bare som journalist!

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen