Søk i arkivet

Atlantic Rally for Cruisers 2010Målgang i ARC: En storartet opplevelse

Gjensynet med vennene er det største du opplever etter å ha krysset mållinjen.

ET STORT ØYEBLIKK. Kl. 0803 og 49 sekunder St. Lucia-tid krysset AVVENTURA mållinjen i ARC 2010. Enda en gang ga Atlanteren oss den aller største gaven en seiler kan få: en vidunderlig stjernenatt uten squalls, massevis av stjerneskudd, fantastisk vind og kjempegod fart.

På skarp kryss mot mål!

Landkjenning skjedde midt på natta; vi så lysstriper i horisonten allerede 35 nautiske fra øyene Martinique og St. Lucia. Og så var det bare å forberede båten til målgang. Q-flagget var gjemt langt nede i stuerommet under cockpitbenken. Martin, som er flaggansvarlig, klarte å finne den etter en del graving.

Cirka 15 nautiske fra St. Lucia, før soloppgang, var hele mannskapet oppe og begynte å samarbeide med skipperen. Inger lagde en nydelig egg og bacon-frokost og Martin ryddet i båten sammen med mamma.

Veipunktet nord for St. Lucia ble nådd i solskinn, i fantastisk seilvind fra 100 grader, seilende på sprid.

- Mamma, tenk at vi har nådd Karibien! Martin var et eneste stort smil.

Så ned med spridbom og jibb. Forseilet til babord og videre i ekspressfart. De siste nautiske vest for St. Lucia og inn til mål ble til en uforglemmelig sløreseilas i 8,4 knops fart for fulle seil. Før og etter oss mange norske båter på AIS: JOLLY SAILOR og katamaranen SARA var de nærmeste. Og flere er ventet å komme i mål nå og fremover i løpet av dagen. 

- Vikingene kommer, var ARC-ens kommentar i dag. Dette blir en stor norsk dag!

Den siste strekningen inn til Rodney Bay på skarp kryss føltes ikke som noe eksotisk, siden vi har seilt på kryss veldig lenge over havet denne gangen. Vi fikk øye på mållinjen mellom ARC-Rally Finish-båten og en gul stake og telte sekundene høyt. Vi var endelig fremme!!! For en jubel!

Det jobbes fokusert for å trimme seilene på kryss.

GJENSYN MED VENNENE. Det er til slutt menneskene du møter på turen som gjør din opplevelse esktra stor.  Det ble en superkoselig mottagelse av vennene på RIKAROS og SERENITY som kom og hjalp oss å fortøye... ARC-en med rompunsj og fruktkurv.... Klemmer man så frem til å gi og til å få. Fantastisk deilig å se disse vennene igjen etter over tre uker på havet.

Historiene de forteller er mange. SERENITY har gitt alt de kunne og hatt en tøff seilas, men hatt det utrolig gøy. Fridtjov og Jarle kom og gratulerte. De har virkelig imponert. RIKAROS` Marit var kjempeglad for å ha kommet i mål og ta oss imot. Hun, imotsetning til mannen hennes Bjarne, syntes ikke det var vemodig å legge Atlanteren bak seg. De har hatt det tøft, mern har likt seg veldig godt på havet.

Familien Hansen-Ovesen fra OCCASIONE hadde en uforglemmelig seilas med noen tekniske problemer, blant annet med roret, som ble taklet av skipperen. Jannicke Frantzen fra LEAHNIS fortalte at de hadde alvorlige problemer med roret og måtte slakke farten betydelig den siste biten. Ellers har de seilt utrolig bra!

- Lille Leah (3 år) var fantastisk under hele turen, fortalte Jannicke.
- Hun bygget tårn av Lego, bølgene fikk dem til å ramle og gå i stykker. Og gun skrek høyt hver gang... Men så begynte hun å le av seg selv. Hun underholdt seg selv slik og hadde det moro, sa en stolt, smilende mamma.

Martin traff med en gang sine venner: Daniel og Lise fra RIKAROS og Andreas og Karoline fra OCCASIONE. Nå farter de rundt i havna og koser seg sammen, med de typiske St. Lucia-hattene av bananablader på hodet.

Livet er herlig! Vi setter ikke sjøbein, vi har det veldig godt og er bare lykkelig, alle sammen. St. Lucia er varm og solfylt i dag. 36,2 grader! En pils på land etter en slik tur smaker utrolig godt! Og fruktselgeren på båten med masse flagg har allerede kommet med sine tilbud. Alt vel i Rodney Bay marina.

Deilig med fruktkurv og rompunsj og klemmer fra vennene...

TAKK! Takknemlighetsfølelsen er stor når alt går så bra. Man kan jo tro at skjebnen ville det slik, at vi var heldige. Det er nok ikke bare det. Menneskene om bord må takkes, først og fremst Skipper Bengt-Arild: Han har gjort en superjobb med forberedelser og vedlikehold av båten, seiltrim og arbeid på fordekket i store bølger og regn. Det er hans fortjeneste at vi i det hele tatt er på langtur!

Per skylder vi en stor, stor takk for den personen han er: en smilende morsom fyr, blid til enhver tid! Han har lært oss å trimme seil bedre og gjort denne seilasen til en lang kosestund og en lærerik opplevelse.

Inger har hver morgen servert en deilig frokost uansett vær. Hun er et omsorgfullt menneske som sprer ro og glede. Vi har delt lange timer i "saunabyssa", med 30+ grader i tillegg til gassflammene fra komfyren. Ingen i livet har noen gang viftet luft på meg så mens jeg lager mat. Takk Inger, dette kommer jeg til å huske leeeenge!!

Og takk også til matros Martin, en fantastisk liten mann: trygg, tøff og lærevillig. Han har imponert! Han holder på å bli en single handed seiler! Det er en glede å se at denne turen har økt hans interesse for seiling... og fart.

Det beste som kan skje i livet - enda viktigere enn å komme i mål i ARC-en - er å kunne gi noe av oss selv til våre barn og føle at de setter pris på det. Og at de blir bedre enn oss, gjør oss foreldre utrolig glade og stolte.

Og til slutt takk til Mads Christensen (Frivind.no) og hans presise værruting som har gjort denne ARC-seilasen til den fantastiske, trygge opplevelsen den ble.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen