Havets vedvarende virkeligheter

Etter en svært humpete start det første døgnet med 20–25 knop på skarp

kryss (35–40 grader relativ vind) i tre meters bølger midt i fleisen, fikk vi heldigvis roligere forhold: Svellet kom etter hvert litt mer fra siden og sank til 2 meter, vinden kom opp i maks 22 knop.

EN LEKSE. Den første dagen slo bølgene over dekk; vi hadde revet, men med lite seilareale opplevde vi seilasen som litt for stampete og uebhagelig. Det var nok å rulle ut litt av genuaen for å få nok fart til å skjære bølgene bedre. Men etter hvert ble det så mye vind at vi pløyet bølgene med baugen og vi måtte reve igjen. Det var en lekse!

Forholdene under dekk er svært vanskelige når det er slik, derfor er det viktig å ha lettvint mat tilgjengelig og unngå for mye styr i byssa. Sjøsyken er på lur, derfor er

det greit med sjøsykeplaster (kun jeg bruker det).

SPASERTUR. De påfølgende dagene har vært som en spasertur i forhold. Fortsatt 20–24 knops vind, men roligere sjø. Etter hvert er bølgene blitt helt borte. I dag, mandag 2. mai, har vi hatt havblikk, et fantastisk syn, men dessverre medførte det motorkjøring og – i beste tilfelle – motorseiling.

Vi ligger akkurat nå i skjæringspunktet mellom høytrykket som driver passaten – vinden vi fikk frem til i går – og lavtrykkenes bane. Fra i kveld får vi vind fra nordvest i passe intensitet, forhåpentlig ikke for sterk, men heldigvis fra riktig side. Og det er en lettelse! Kaldfronten er ganske langt unna, men vinden kommer fra den og vil være litt kastete.

KLAR FOR KALDFRONT. Nå ser vi foran oss en usikker situasjon for dagene fremover. Dette skaper litt spenning om bord. Vi vet ikke hva lavtrykkene vil gjøre med oss. Derfor har den rolige dagen på havet gått til ulike forberedelser.

Storseilet har fått to rev og er klar til å takle de sterke vindkastene kaldfronten vil spytte på oss. Flagget, som hadde fått hard medfart den første dagen, ble sydd og reparert. Vi har dusjet og prøvd å hvile så mye som mulig. Vi har fylt diesel fra den ene kannen, siden vi har brukt jerngenuaen siden kl 0420 i morges (lokal tid). Motoren bruker ca. 2,8 liter i timen ved 2000 omdreininger. Det er en viktig ting å finne ut før man seiler over et hav. Vi har i alt 450 liter diesel igjen.

MAT I MYE VIND. «Admiralkokken» (jeg) har forberedt sandwicher til de neste dagene, de er klare til å tas ut av kjøleren. Jeg har også lagd pasta med tunfisk i

olje, krydder og løk, en lettvint rett som kan ligge i kjøleren og brukes som måltid eller som mellommåltid.

Vel, alt dette for å gjengi stemningen hos oss. Vi har seilt nokså fort de første to-tre døgnene, så vi har spist opp forspranget til de andre norske båtene: Fra 110 nautiske er vi nå nede i 42–52 n mil. Ikke kort nok til å kunne snakke med dem på VHF, men vi er i kontakt via mail og utveksler posisjoner og info om forholdene.

MANGE NORSKE BÅTER. Det er en stor norsk flåte som krysser Atlanteren nå! Jeg tror alle håper inderlig på å komme frem til Horta før 17. mai. Men det skal ikke gå på bekostning av sikkerheten om bord. Alle seiler konservativt og har det bra. FANTELIV har klart å løse et problem med den manuelle styringen:

– Fikk en utfordring da vi oppdaget at vi hadde mistet den manuelle styringen, skriver Anne Håvik.

– Rattet viste seg å ikke ha inngrep på grunn av en splint som hadde jobbet seg ut. Fikk lagd en midlertidig løsning som fungerer.

VÆRRUTING GIR ROM FOR PLANLEGGING. Vi føler oss forholdsvis trygge ved å ha en så flink værruter som Frivind. Men han kan nok ikke skape drømmeforhold hvis været ikke er villig til å samarbeide! Den store fordelen ved å ha en værruter er at man kan se litt fremover i tid og tilrettelegge alt om bord for en behagelig seilas til tross for forholdene. I år har været vært unormalt fra da vi krysset Atlanteren i november-desember og helt til nå. Høytrykket over Azorene er fortsatt ustabilt. Noen mener at forholdene blir bedre senere i mai, men da vi valgte å starte turen, så værmeldingen ikke så mye bedre ut for 7–10 døgn fremover i tid.

Båten har hittil fungert veldig bra og vært uproblematisk. Vi håper at det fortsetter slik.