Seilernes verden

Rekruttering

Publisert Sist oppdatert

«Hvilken interesse har vor forening av denne baatype? Jeg mener ingen – absolutt ingen.»

Ordene tilhører overrettsaksfører R. Hassel og stod i en artikkel i Seilas i januar i 1924. Hva slags båttype det gjaldt? Den aller første jollen som skulle benyttes i De olympiske leker i Paris 1924. Videre skrev han:

«Vi har nok baattyper før om vi ikke ogsaa skal begynde at eksperimentere med større og mindre joller».

Hørt det før: Vi har nok båttyper fra før om ikke…? Argumentet er brukt i snart hundre år. Du har sikkert også hørt motsatsen: «Det viktigste er ikke hva vi seiler, men at vi seiler». SeilNorge har helt siden vi begynte med regattaseiling vært delt i to leire: De som synes vi har mange nok regattaklasser og som mener at nye båttyper vil vanne ut deltagelsen, og de som mener at markedskreftene skal rå og at regattaklasser skal oppstå som et resultat av hva folk flest vil seile og kjøpe av båtmateriell.

Begge syn har rekruttering som argument. Få, store klasser vil gjøre det morsomt å seile regatta i dem. Mange båttyper å velge blant vil gjøre sitt til at flere finner den båten som frister dem til å begynne å seile.

Rekruttering til seilsporten skjer blant barn – og godt voksne. I ungdomsårene er det flere som slutter å seile enn det er seilere som begynner. Slik er det. Oppgaven er med andre ord er å få enda flere barn og voksne til å begynne å seile, og forhindre at ungdom slutter.

Men er rekrutteringen generelt god nok? Er 25 000 medlemmer i Norges Seilforbund mange nok? Er det god nok rekruttering at 150 deltar i en norgescup i Optimist? Er 20 båter i et NM tilfredstillende? Er 600 båter i Færder’n mange når det fins titusener av seilbåter på Østlandet? Når det deltar titusener i Birken?

Antagelig ikke. Det meste kan gjøres bedre – tallene kan økes. Seilsporten har et potensiale til å engasjere flere enn i dag. Helt åpenbart.

Debatten om nye båttyper vil komme på ny nå når noen forsøker å innføre jollen Waszp i Norge, og den vil ligne på debatten i 1924. Hva i all verden skal vi med en foilende jolle? Den vil jo antagelig rasere Laser-klassen som er blitt møysommelig bygd opp i de siste fem årene – på bekostning av Europajollen.

Ja, det vil kunne komme til å skje at Laser-klassen får merke dette. Men som jolleseilingen i 1924 fikk atskillig flere til å seile på en tid da det bare fantes kjølbåter, vil kanskje foilende joller få enda flere enn i dag til å synes seiling er morsomt? Kanskje vil en slik farkost gjøre sitt til at færre ungdommer slutter å seile? Da er i det minste ett rekrutteringsmål nådd.

Alle vil bruke fritiden sin på noe som de synes er givende og morsomt. Hva som er morsomt og givende, vil alltid være individuelt, men fart og spenning har gjennom alle tider hatt appell hos veldig mange. Og seilsporten utvikler seg enten vi vil eller ikke, og da er det vel bare å henge med som best en kan…?