Ice 62 har et CanBus system som gjør det mulig å styre alt av elektronikk fra en berøringskjerm. Skjermbildet kan også hentes opp på båtens plotter, og kan styres derfra også. CanBus-systemer vil vi se mer av i tiden fremover.
Ice 62 er den største av de nominerte båtene. Den italienske båten er tradisjoenell i linjene, og også under dekk.
Oceanis 38 var utstyrt md teakdekk og Dock&Go-manøvreringsystem. Jeg ville heller byttet ut seilene, propellen og tauverket, for å få det morsommere og mer komfortabelt på tur. Men det er nok mer avanse på duppedingsene.
Oceanis 38 er nytenkende. Masten er flyttet langt bak, noe som gir et stort forseil, men som samtidig er lett å håndtere. Targa-bøylen er kanskje ikke så vakker, med du verden så praktisk. I Norge seiler nesten alle med sprayhooden oppe, og det er ...
Dehler 38 er mer tradisjonell i linjene, men gikk også fort i lett vind.
Elan 400 er en båt med moderne linjer. Sløreegenskapene er prioritert.
Bavaria Cruiser 37 er en båt med høy kvalitet for en lav pris.
Essence 33 er en typisk dagseiler med stor cockpit. Alt styres elektrisk. Også motoren går på batteri.
Essence 33 er tegnet av Andre Hoek, og minner mye om Wally Nano. Båten er svært dyr, men har funnet sin nisje.
Mylius 18E35 var utstyrt med North 3Di-seil som passer båten bygget i karbon bra.
Mylius 18E35 har egenskaper som en racer, og kan også delta i Mini Maxi-klassen, men har også turseileregenskaper for Middelhavet.
Vinduene blir større, både på dekk og i skroget. Dufour har frest in spor som gir feste for sko. Flrere båter har sikt opp til seilene fra under dekk.
Dufour 410 er en stor 41-foter med mye bredde og volum, men seiler bra i litt vind. Båten er full av smarte løsninger. Bommen er lavt festet på masten, som gjør det enklere å pakke seilet.
Sailart 22 har en trendy innredning, og et rent dekk. En søt liten båt med smak av italiensk design.
Sailart 22 er fra Tyskland, men båten blir støpt i Polen.
Karbonmaster faller i pris. Dehler får sine master bygget i Ungarn av samme fabrikk som har bygget RC 44-båtene.
ICE 62 har brukt Raymarines nye a75 som mastedisplay. Det fungerte supert, men bruker nok mer strøm enn tradisjonelle mastediplay.
Mylius 18E35 har en typisk italiensk stil. Men litt uttypisk, så har den ingen dobbeltkøyer. To skyvedører åpner opp eierlugaren fra salongen.
Saphire 27 var den raskeste båten i Italia, og har kryssoptimaliserte egenskaper. Båten er bygget på Delphia verftet, og har en karbonmast fra Ungarn.Saphire har også trendy negativt spring som blir stadig mer å se på raske seilbåter.

Årets Båt viser trender II

Testene av kandidatene til Årets Båt avslører klare utviklingstrekk.

Publisert Sist oppdatert

De 20 båtene som er nominert til Årets Båt, er plukket ut som de mest spennende nyhetene av 11 journalister fra ulike land i Europa. Ut av de 20 båtene skal det kåres fire vinnere i klassene Familieturseilere, Skarpseilere, Luksuriøse seilbåter og Spesielle seilbåter.

Mer karbon

Karbonfiber er et fantastisk materiale som gjør at seilbåter får helt nye egenskaper. Tidligere var det kun regattabåter som benyttet seg av karbonfiber, men vi ser nå at materialet faller i pris, og blir benyttet i båter også beregnet for turseiling. Premier 45 og Mylius 18E35 er båter bygd helt av det eksotiske materialet, uten at prisen er hindsidig.

Prisen på karbonfiber-master faller også. Karl Dehler forteller at over halvparten av kjøperne av Dehler 38 har valgt karbonmast, men en medvirkende årsak er at verftet gir 50 prosent rabatt. Masten koster kun 150 000 ekstra. Også Pogo-verftet selger flest båter med karbonmast, og Pogo 30 er en båt rettet mest for turseiling. De selger masten for under 100 000 kroner ekstra.

Kryss, eller slørebåt

Båtene blir stadig bredere og flatere. Doble ror er ikke lenger ekstremt. Noen av disse moderne båtene er også så lette at de planer i moderat vind, men de seiler dårligere på kryss, og sitter fast i lett vind. Pogo 30 fikk grisebank av Xp 33 og Winner 30 i England i lett vind. Dehler 38 var raskere enn Elan 400 i lett vind i Italia. Saphire 27 er en båt med sammenligbare data til Seascape 27 som var nominert i fjor, men Saphire 27 er optimalisert for kryss og lens, mens Seascape 27 flyr på slør.

To ror gjør det også vanskeligere å manøvrere i havn. Hva vil man ha. Perfekte kryssegenskaper eller å kunne plane på slør? Det er det store spørsmålet båtkjøperne må ta et standpunkt til.

Åpen innredning

Båter under 30 fot har gjerne manglet hovedskottet, og vært åpen frem til skarpen. Oceanis 38 er setter en ny trend med at båten kan leveres uten hovedskott. Forpiggen blir en del av salongen. Løsningen er oppsiktsvekkende, og reaksjonene er delte, men verftet er ikke alene om ideen.

Mylius 18E35 på 60 fot har to store skyvedører mellom salongen og eierlugaren forut. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at eierlugaren har to separate køyer i stedet for en dobbeltkøye. Løsningen gjør at eierlugaren kan bli en del av salongen. Jeg liker løsningen. Det er altfor mange dobbeltkøyer i båter. Mylius har ingen. Også i akterlugarene er køyene separert. Det funger også best under seil.

Små og nye verft

De store verftene blir utfordret av nyetableringer. Dajango og Molongo som vi testet i England, kommer fra to unge verft som går bra, takket være spesialtilpassete modeller for det innovative franske markedet.

Saphire 27 er etablert av Michael Tobler fra Sveits som søkte en rask båt som han og hans familie kunne ta bak bilen og seile på spennende steder. Båten får han bygd hos Delphia-verftet i Polen. Også Mylius er et nytt verft. Det ble startet av en fabrikkeier som produserer maskiner for matvarebransjen. Båten blir støpt i Polen, men bygd ferdig på hans fabrikk, hvor han har flyttet arbeidstokken fra et annet båtverft i Italia til seg.

Essence 33 er også bygd av et nytt verft. Båten minner om Wally Nano og er en dagseiler til altfor mange penger. Båten vi testet koster 3 millioner, men verftet har ordre, og de har planer om å lansere større modeller. Det gjelder å finne en nisje.

Funksjon eller fjas

Svært mange båter er overlesset av unødig utstyr. Oceanis 38 hadde alt av hva man trenger, og ikke noe av det man bør ha. Båten hadde elendige seil, håpløse fall og simpel fastpropell, men var utstyrt med Dock&Go-system, elektriske vinsjer og teakdekk. En typisk utstillingsbåt hvor selgerne pusher utstyr, for det er her avansen ligger.

Sailart 22 er en søt liten seilbåt som forsøker å være en slags mini Wally. Den er kul, men egentlig kun en show-off båt, og det faller i smak hos en del mennesker. Personlig liker jeg bedre den mer nøkterne stilen til de mindre franske båtene, og også Saphire 27. Båter uten fjas, kun funksjon.

Mer om utstyr

De tre første båtene vi seilte i Italia, hadde el-motor. Saphire 27 og Sailart var begge utstyr med Torqeedo-påhenger. Essence hadde en 7,5 watts innenbords elmotor drevet av to store 24 volts litium-batterier fra Mastervolt.

Franskmennene er ikke like glade i støpte seil som resten av verden. De foretrekker Hydranet-seil fra Incidence. Dette er radialskårete seil med en duk av Dyneema/polyester-blanding. Seil som er strekkfaste, men tåler juling og sollys langt bedre enn støpte seil. Mylius var utstyrt med North Sails 3Di-teknologi. Det er første gang vi seiler en båt med slike avanserte seil. Kanskje det er fremtidens seil? Teknologien har nå I hvert fall gått fra racing til cruising.

CanBus teknologi har hatt en trang fødsel i båter, til tross for at dette elektriske opplegget har vært standard I biler i over 10 år, og det blir også stadig mer vanlig I hus. Hele systemet blir styrt gjennom datateknologi. Can Bus-systemet gjør at alt det elektriske kan styres fra flere steder, og gjerne fra en berøringsskjerm.

Contest 42 har et elektrisk system som snakker med båtens B&G-utstyr, og du kan skru på lanterne på båtens plotter. Dette er starten på fremtiden hvor motor, seilinstrumenter, belysning og tekniske installasjoner er koblet sammen – og «snakker» samme språk. Svenske EmpireBus jobber nå sammen med Raymarine, og Bep fra New Zealand samarbeider med Navico (Simrad, B&G, Lowrance) om fremtidens system.