Bruk penger på sikkerhetsutstyr

Båtliv og Seilas holder seminarer hver dag under Sjøen for alle på Lillestrøm. I går var der vår elektronikkekspert som fikk slippe til. Hun kom med mange gode råd for båteiere og for folk som ønsker å kjøpe elektronikk.

Hva har du av utstyr

Robsahm og hennes kollegaer i Navy på Høvik får mange henvendeleser av båteiere gjennom sesongen. Et stort problem for dem som skal hjelpe er at folk ikke vet hva de har av utstyr om bord, og det gjør det vanskeligere å løse problemet. Robsahm råder derfor alle å finne ut hva de har av elektronikk om bord. Merke, modell og gjerne serienummer.

Lag en ønskeliste

– Finn ut hva du vil at elektronikken om bord skal gjøre for deg, nå og i tiden fremover, før du skal handle båtelektronikk, råder eksperten. Prisgunstig utstyr gir begrensete muligheter for tilkobling av annet utstyr. Investeringen kan derfor bli verdiløs om du ønsker å øke funksjonaliteten. 

    Lag en liste om hva du kan tenke deg å ha av funksjoner, gjerne i prioritert rekkefølge, det gjør det enklere for oss å skreddersy en pakke til deg om du skal handle båtelektronikk.

Tenk sikkerhet

– Våre kunder prioriterer sitt innkjøp av båtelektronikk feil, mener Robsahm. Folk tror at mobilen er god nok på sjøen, noe den ikke er. En VHF gir langt bedre rekkevidde og moderene VHFer har en unik funksjon som gjør redningsarbeidet effektivt. Slike VHFer blir markedsført med DSC-funksjon, og har en distressknapp.

    Trykker du på distressknappen vil du sende ut et digitalt signal som innholder informasjon om din posisjon, båtens identitet og også hvem som er dine relasjoner på land og som skal kontaktes i en nødsituasjon. Denne funksjonen er avhengig av at VHFen er koblet sammen med en GPS, og at du på forhånd har  levert/oppdatert riktig informasjon til lisensavdelingen hos Telenor Maritim Radio.

Håndholdt VHF ikke bra nok

Det er de stasjonære VHFene som har distressfunksjon. Disse har også mangedoblet rekkevidde i forhold til håndholdte. Batterikapasiteten er også begrenset på håndholdte VHFer. En stasjonær VHF behøver heller ikke koste mer enn en håndholdt.

Dette bør du bruke penger på

• VHF

• GPS, ha gjerne en håndholdt GPS som backup

• AIS. Et automatisk identifiseringssystem som gjør at du kan få informasjon om skipstrafikken rundt deg. Dette er et påbudt system på nyttefartøy, og de bruker et system som kalles klasse A. Fritidsbåter bruker klasse B. AIS systemer for båter kan enten være et system som kun mottar signaler om andre skip og båter, eller et system som i tillegg sender info om din båt. 

• ARR, Aktiv radarreflektor. Dette gjør at din båt blir svært synlig på radaren til skip rundt deg. Noen systemer kan gå på batteri, og kan taes med i redningsflåten, noe som øker sjansen for å bli funnet raskt.

• EPIRB/PLB  - Nødpeilesendere. Disse finnes både som personlige eller for båten. De personlige må aktiviseres selv, mens de for båten kan aktiviseres av vann når båten synker. Systemet vil automatisk sette i gang en redningsaksjon.

• SART: (Search & rescue) Søke og berge sendere er et hjelpemiddel som gjør at du vil bli sett som person i nød på radaren til fartøy som leter etter deg ved en ulykke eller som er i området.

• MOB-systemer. Personlig utstyr som varsler om mannskapet skulle falle over bord. De enkleste systemene vil kun sette i gang en alarm om noen skulle gå i sjøen. De mer avanserte innholder også en sender som gjør det enkelt å søke tilbake til den som har falt i vannet via radiosignal.

Du finner oversikt over våre seminarer på Sjøen for alle her.