Båten min: Cenit 37

CENIT 37: Cenit 37 er en sjelden svane på fjorden – kun åtte eksemplarer er bygd av båten. Stein Brenders er eier av en av dem.
SEILER: Stein er enig i at Cenit 37 «er nøytral og fin, og meget styrevillig», slik Seilas & Båtliv beskrev lillesøsteren, Cenit 33, i 1991.
FAVORITTPLASSEN: Å sitte helt akter i hjørnet til le er favorittplassen til Stein Brenders når han seiler. Plassen mellom rattet og sadelbenken akter føltes litt trang.
RORMANN: Både de virkelig store Andersen 52-genuavinsjene og den lange storseilsløygangen er lette å nå for rormannen.
SALONG: I stedet for den tradisjonelle løsningen med vinkelbysse akter ville Stein Brenders ha en dinette-løsning med stor, langsgående bysse.
DINETTE: Dinettløsningen har ikke ofret noen sitteplasser rundt bordet, men kokken må flytte seg når noen skal på på do eller til forlugaren.
KARTBORD: Båten har et fint kartbord, men som merkelig nok mangler slingrekanter.
TOALETT: Badet har fått et snedig dørarrangement med hele tre dører. Imponerende nok fungerer det bra.
COCKPIT: Cockpiten har sjøriktig bredde mellom benkene, men man sitter ikke helt godt mot sargene.
GOD KONTROLL: Et mangfoldig batteri med liner og vinsjavlastere sørger for at alt kan kontrolleres fra cockpiten.
BEGYNNELSESVEK: Alle Cenit-ene er begynnelsesveke og krenger. Dekket er fint å gå på og passasjen forbi vantene er god både på ut- og innsiden av dem.
BRODEKK: Et bra sikkerhetselement er det høye brodekket som hindrer eventuelle grønne sjøer i å nå helt ned i salongen.
TILGJENGELIGHET: Originalmoteren på 38 hk er lett tilgjengelig for service.

Den første og siste båten

Da Stein Brenders så seg om etter en bra turseiler, var det første gang han skulle kjøpe båt. Det ser også ut til å bli hans siste.

Publisert Sist oppdatert

Noen novise var han ikke, han hadde seilt i over tyve år. Først med venner og kolleger og siden med familien i leide båter. Hans aller første møte med seilingen var en slags forelskelse ved første blikk-opplevelse, da han ble invitert med i en venns Albin Vega. At det på mange år ikke ble noen egen båt, hadde med et realistisk forhold til tid å gjøre. Med familiehytte på Sørlandet og to sønner som skulle kjøres på fotball og andre aktiviteter, ble det ikke tid til mer enn få ukers sommerseilas hvert år. Og da ble det liksom meningsløst og dyrt å eie en båt hele året. Men de få ukene ga hele familien smaken på seilerlivet.

Blant seilingens alle kvaliteter satte nok Stein mest pris på at det fikk ham til å stresse ned fra et travelt arbeidsliv som datatekniker i en større it-bedrift. Og det var akkurat den kvaliteten som til slutt avgjorde at de måtte ha sin egen båt. Det hadde vært ekstremt travelt og stressende med mye overtid i lengre tid på jobben, og det føltes uomgjengelig nødvendig å finne måter å fylle de mentale batteriene på. Måten kjente han selvfølgelig godt til, han måtte seile mer. Og ikke bare seile, men eie, så han hadde noe annet å tenke på.

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

79,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

699,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

899,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER