Elises SEILverden
Jeg hadde regulering og pannelugg på bildet
I oktober seilte jeg forbi et kystvaktsskip i det jeg rundet Stadt.Havet var bølgeberg i majestetisk bevegelse på vei for å denge land.Det lå svartsint skydekke i horisonten. Solen skinte ned på meg. Jeg laikke skjul på at jeg var steinhard kvinne mutters alene til havs isensesongs usikkerhet med stoltstø styringshånd. De hilste imponert ogfulgte meg vantro med kikkerten under hevede øyebryn. Så da skipperenskulle opp leideren med sjokoladeforsyning, måtte jeg strengt beordreham på beste buktalervis til å holde seg under dekk litt til.
Grunnen til at jeg så befinner meg der ute, langt til havs, nesten alene, i overkant av min egen seilkompetanse. I verdens vakreste landskap. Grunnen er den samme som grunnen til at vi piker er så glad i gutter.
Scenario; Gutt, la oss kalle ham Axel Szava Petterson, besøker RX-II på jordseiling, han liker båt. Derfor bestemmer han seg for at han vil bo i båt på værhardt vestland. Så en måned senere har han båtplass i Ålesund, firmabil og jobbstart om to uker. Da mangler han bare en båt, mannskap og litt seilerfaring.
ESTHER. ESTHER dukker beleilig opp. En vakker ung dame på 40 Hanse-fot som i god finanskrise er undervurdert verdimessig. Når han så legger ut fra forhandleren i Asker har han aldri lagt til med båt før. Han har to uker på en to ukers tur med landsspredd påtroppende mannskap, og et oktoberkaldt motvindsvindu. Men masse sjokolade, nytt sikkerhetsutstyr, testosteronentusiasme og ankerdram.
Det smeller i flatbunnet glassfiber i Lindesnesk motsjø, i det de stamper mot Bergen. I Bergen står jeg med 43-dagers innafjordsseiling i Norge som erfaringsarkivet, rosaslitt seiltøy og mild skjelving i knehasene. Jeg er neste etappes seilekompetanse. Vi må rekke Ålesund før storm. Axel og jeg. Ålesund er nordover er det ikke? Sort-Gult-sort betyr øst, eller, da skal vi passere øst for staken var det ikke? Mitt slitne båtførerbevis fra 1997 er svak motivasjon fra innelommen. Jeg har regulering og pannelugg på bildet. Det lover ikke godt.
KOMPETANSEMANGLER. Det er i de neste to våkedøgn at små kompetansemangler avdekkes, seilselvsikkerhet gjenfødes, seilesavnet våkner. Norge er ikke bare pusttakende postkortvakkert, det er seilemoro. Kastevinder og fallvinder lurer i dalsøkk, skvalpeskjær sloss advarende mot havdønninger og været veksler på minuttfrekvens. Vi sover nær ingenting, men spiser dertil sjokolade i kilovis. Høy kaffekontinuitet.
Under solen i Stadthavet i stille vind topper det seg. Livet er godt. Norges ytterkant er vennligere enn vanlig. Herjet natur står stolt og tar oss imot. Velkommen til Vestlandet Axel.