Kjerringøy
Har du først seilt så langt som til Bodø, er det ingen grunn til å stoppe der. Du må bare litt lenger. Ute i havet i vest stikker en spiss fjellkjede opp av horisonten. Det er ingen grunn til å sette kursen ditt akkurat i dag. Lofoten strekker seg ut i all sin prakt også i morgen. I dag skal du seile litt lenger nord. Holde øya Landegode til babord og sløre opp til inngangsporten til Steigen.
Det er to ting som taler for et stopp på Kjerringøy: Tiden har stått stille og vedlikeholdet har fortsatt. Det er så fredelig og vakkert at en nesten kan innbille seg at Knut Hamsun skal komme spaserende rundt hjørnet på hovedhuset i det gamle handelsstedet – med store tanker om en ny roman i hodet. Men bare nesten. Det er så fredelig i hagen foran hovedhuset at du selv kan bli fristet til å tenke store tanker. Gripe etter blanke ark og penn. Kanskje forsøke deg på et dikt? Her er det nemlig nok å prise.
Inne på museet kan du få med deg filmen om Hamsuns liv – og det bør du – for det er langt fra en støvete museal opplevelse. Filmen er opplysende, levende og ettertenksom. Alt på en gang. Som Hamsun selv.
Når du blir sulten, tar du turen til Markens Grøde – en herlig kafé med ysteri og steinovnsbakeri. Den er så hipp at den like gjerne kunne ha ligget midt på Grünerløkka. Men det er her ute, i frisk havluft blandet med blomstrende åkre, at den passer aller best. Her er det økologisk mat som, for en som dessverre er flasket opp med matkjedenes uendelige kjedelighet, virker som en matoase av de sjeldne. Alt på Kjerringøy er innen gangavstand. Første gang du er her så gå inn i gjestehavnen. Andre gang kan du legge deg på svai rett sør for det gamle handelsstedet. Drøm deg bort til gamle dager over en krystallklar sandbunn. Og lov deg selv at du skal komme tilbake.