Klassiske Linjer i ny form

Mediebransjen er i stor utvikling og måten man kommuniserer på er i endring. Det påvirker også Klassisk Treseiler Klubbs medlemsblad «Klassiske Linjer», som nå kommer i en ny form.

Publisert

Klassisk Treseiler Klubb har utgitt «Klassiske Linjer» som sitt eget organ nesten helt fra starten av klubben i 1990. Bladet fikk en entusiastisk redaktør og drivkraft i Chris Ennals. Han lyktes å få støtte av mange andre entusiaster; artikkelforfattere, fotografer og tegnere og ikke minst: fra trykkeriet som hadde en sjef som selv var trebåtentusiast og som til alt overmål hadde vært eier av 8-meteren «Carmen».

I løpet av de siste 25 årene har interessen for klassiske båter vokst kraftig her i landet. Mens mange av landets flotte klassiske trebåter tidligere forsvant til utlandet, er det de siste årene hentet hjem flere båter enn det er forsvunnet ut. Dessverre er de fleste trebåtverftene forsvunnet, men det har samtidig kommet nye og dyktige trebåtbyggere til. Norske eiere har også vært gode kunder i utlandet, der restaurering og bygging av klassiske båter er blitt en viktig del av båtbransjen.

Sterk utvikling

Utviklingen innen publisering har de siste 25 årene vært voldsom. Det som før var håndverk, er blitt industri og hitech. Digital distribusjon har i stor grad overtatt også innen media. Det er langt billigere å legge ut tekst og bilder på en blogg eller hjemmeside enn å publisere og produsere et kvalitetsblad. Derfor er det naturlig å søke samarbeide mellom entusiastene som har noe å by sine lesere, og de profesjonelle som har kunnskapene og ressursene som kreves for å lage magasiner og publikasjoner som fortsatt har livets rett.

«Klassiske Linjer» har livets rett og vil fortsette som en fast del av Norges to ledende seilbåtblader. Samtidig vil «Klassiske Linjer» fortsatt leve og være tilgjengelig som en selvstendig publikasjon i PDF-format.

KTK og mange av medlemmene har i alle år siden klubben startet hatt et nært samarbeide med Seilas. Seilas har tjent som en historisk kilde for hele seilsporten og båtlivets utvikling for mange KTK-ere. Bladet var også sterkt engasjert i «Carmen»-prosjektet; fra båten lå som et vrak klar for St. Hans-bålet, til den seilte som en dronning i Færderseilasens 50. utgave.

Norsk Maritimt Forlag AS og KNS har også i alle år siden starten hatt et godt samarbeide med KTK. Derfor er det naturlig at vi nå kan presentere det vi mener vil bli et «win-win»-opplegg for KTK så vel som for forlaget, KNS og hele det båtinteresserte publikum i Norge. Ved å inkludere «Klassiske Linjer» i Seilas og SEILmagasinet vil ikke bare KTK-medlemmene få ni årlige utgivelser av «Klassiske Linjer» med aktuell og seriøs informasjon, KTK vil samtidig nå så godt som hele Norges båtinteresserte befolkning. Seilas og SEILmagasinet når ut til medlemmene i en rekke seilforeninger og til flere tusen lesere som vil komme til å glede seg over klassisk trebåtstoff i Klassiske Linjer. KTK får en unik sjanse til å få med nye medlemmer med interesse for de klassiske båtene.

De ansvarlige

Seilas’ mangeårige seilsportsredaktør, Mikkel Thommessen, og undertegnede som «frittseilende» Seilas-redaktør, vil være de ansvarlige for det klassiske trebåt-innholdet. Vi er begge flasket opp med trebåter helt fra spedbarnsalderen, og vi har begge lenge vært medlemmer i KTK. Andungen, Blakstad Seilforening og KNS hadde vi felles, senere også 12,5 kvm

Begge seilte vi også i flere år i Skaw 26, en klinkbygd svensk tur/havseiler, Mikkel med sin far og jeg med min venn Jørgen Huitfeldt. En flott båt, forresten! Sjøsterk, trygg og en komfortabel skute på havet.

Jeg ble hentet direkte fra fødestuen til jomfruseilas i min fars IOD N-8 i 1937. Båten kom helt ny rett fra Bjarne Aas’ verft på Isegran og jeg fra sykehuset. Ifølge min mor var far mest opptatt av båten den gangen. Vi hadde mange fine turer i den før og under krigen, helt til tyskerne hentet den – og mange andre og flottere båter – på Holmen Yachtverft der den lå i vinteropplag.

IOD-en endte som lystbåt for den tyske kommandanten i Kirkenes – med motor og saluttkanon på dekk. Kommandanten ville ha med båten til Tyskland, men både den og det tyske transportskipet ble bombet av britene et sted på norskekysten.

Samme år som IOD-en forsvant. ble en B-Drake anskaffet. Den hadde vi helt til jeg bygde min første «havseiler», en Halvtonner tegnet av Sigurd Herbern (i tre selvfølgelig) i 1968/69 hos Aanon Kittelsen i Risør. Med den seilte vi Half Ton Cup i Östersjøen i 1969.

Med oss har Mikkel og jeg et stort og godt team av dyktige kolleger i forlaget. Vi har også tilgang til et fotoarkiv med langt over 100 000 maritime bilder som jeg er sikker på at det ikke finnes maken til i Norge. Og vi har et bibliotek av anselige dimensjoner – alt med maritim relevans. Dessuten har vi jo mange gode støttespillere og villige medhjelpere i KTK!

Alt dette bare for å forsikre engstelige KTK-medlemmer om at dette bør gå bra. Vi skal ta godt vare på «Klassiske Linjer» og gjøre vårt beste for at alle vil innse at dette er en fornuftig løsning!