Seilernes verden

Kongen er fantastisk

Publisert   Sist oppdatert

Stedet er: Oslos indre havnebasseng, anledningen er mesternes mester nå i høst. Et felt på 11 intenst seilende lag seiler om finaleplasser, og premien som til syvende og sist kan vinnes, er selveste kongepokalen. Kong Harald sitter selv til rors i en av båtene, og han ligger godt an.

En kajakkpadler forviller seg inn på regattabanen. Noen seilere stirrer olmt på ham i frykt for at han skal komme i veien, slik at de må vike unna og derved tape verdifulle metre. Kong Harald derimot løfter hånden og hilser til den lett, forvirrete kajakkpadleren i det han passerer. Den vesle håndbevegelsen forteller mye om seiler-kongen. At han senere benytter den samme hånden, knyttet til en neve, til å slå i dekket da han blir forhindret av en konkurrent ved merket, forteller også sitt. De to små observasjonene forteller om en engasjert gentleman på regattabanen.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått følge kongen – helt fra han i begynnelsen av 1960-årene ruslet langs stien fra Blakstadtangen i Asker og ut til Børsholmen like ved for å følge byggingen av 5.5 mR-en FRAM III – og frem til i dag. Jeg har også vært så heldig at jeg har fått oppleve hva han har betydd for mange unge seilere:

Etter OL i Acapulco i 1968, der kong Harald deltok med 5.5 mR-en FRAM IV, gikk han over i den nye OL-klassen Soling. FRAM IV ble liggende, men i stedet for å selge den, stilte han båten til disposisjon for et lovende junior-lag i Andunge-klassen. Sammen med mannskapet mitt ble jeg plukket ut til å seile FRAM IV i en hel sesong, og jeg kjenner den dag i dag på hvilken stor inspirasjon dette var og hvilken betydning det hadde.

Da 52-foteren FRAM XV ble liggende fordi kongen hadde begynt å seile i Transpac 52-klassen, skjenket han båten til Norges Seilforbund for at unge, norske seilere skulle få anledning til å lære seg storbåtseiling. Selv stilte han opp weekend etter weekend for å lære dem nettopp dette.

Stedet er: Bar 1 på Aker brygge. Kong Harald har akkurat delt ut kongepokalen til mesternes mester, og han har satt seg tilbake i sofaen. Til ham strømmer det unge seilere, gutter og jenter – flest jenter. De kaster seg rundt halsen på ham og gir ham skikkelige Johaug-klemmer.

Kongen holder rundt dem tilbake. Selv blir jeg sittende med en av jentene ved siden av meg:

– Kongen er bare fantastisk, vi lærte så mye og vi hadde det så fint sammen med ham!

– Jeg elsker å lære andre, sier kongen beskjedent.