Løfterik luft med duft av farlig avfall

Kjenner dere det? Forventningen i luften? Mild blafring i presenningen. Løfterik, lunken luft i bevegelse. Den stramme blandingsduften; farlig avfall og hundelort. Sesongen ulmer i havkanten. Det er vår.

Publisert

I dag trillet jeg min lille fremtidige seiler. (Det er sånn det er og sånn det blir. Når det gjelder hvor mine barn skal høste sin fremtids glede er ikke det nødvendigvis et valg de har, men et valg vi tar. På deres vegne. Med all mulig «barnas beste» i seg.) Vi trillet som vi pleier gjennom håpets sovesal. Vinterens opplagsrekker.

Tålmodige sovende, på sirlig rekke lader båtene opp. I rolig vinterdvale. Tett i tett som for å holde varmen. Som kongepingviner i antarktisk isstorm. De står støtt og stille. Det skiftende været preller av som vanndråper mot nyinnkjøpt seilerjakke. De står der og gjør ingenting i påvente av allting, sommer, sol og havkantsflørting. Velholdte og avholdte sommerhjem og regattamaskiner lader opp under skittengrå snø og frossen presenning. Som tildekkede herskapsmøbler i et fraflyttet nedstøvet slott. Pausetid i havna.

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

49,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

495,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

795,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER