Lukten av lakk, olje og tjære

Det var kjærlighet ved første blikk da Bjørnar Johnsen så en Knarr. Det ble starten på et felleseie der alle verdsetter lukten av lakk, olje og tjære.

Publisert   Sist oppdatert

Oppvokst i Kragerø, har Bjørnar Johnsen alltid seilt. Familien hadde riktignok motorbåt – men det var nok av venner og kjente med seilbåter, og spesielt den fine trejollen Kragerøterne ga mye seilglede. Og med bomtelt, stormkjøkken og sovepose om bord gikk det fint å dra på overnattingstur med liten båt. Små, relativt rimelige båter ga mange adgang til opplevelser på sjøen.

Som voksen arkitekt i Oslo fikk han lyst på egen båt. Men hva slags båt? Han var nesten sikker på at det måtte være en trebåt. Han vil si det så sterkt som at han nærmest er forelsket i klassiske trebåter. Det er ikke først og fremst noe nostalgisk ved det, men som arkitekt setter han pris på gode konstruksjoner og godt håndverk der alle deler passer perfekt sammen. Han snakker om møbelfinish, og den store gleden ved å ta noen skritt tilbake og nyte skroget du nettopp har lakkert med flere strøk. Og så lukten – den herlige lukten av lakk, olje og tjære! En trebåt appellerer til alle sanser.

Men med et travelt yrkesliv visste han at det ikke ville bli nok tid til å vedlikeholde og bruke en sånn båt så mye som den fortjener. Og snart var de fire likesinnede som gikk på båtjakt sammen. Klassisk trebåt helte de alle mot, uten at plastbåter ble utelukket. Uansett tenkte de seg en båt først og fremst til koseseiling fine ettermiddager på fjorden etter jobben, med mulighet for en og annen noe lenger tur om det skulle bli tid til det. Og så gjerne litt regatta, men det var ikke hovedmålet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her