Mitt hav

RORKULT: Rattet er kastet ut til fordel for en rorkult på X-362 «Xoco».

Et enklere båtliv

Med en 25 år gammel seilbåt er det alltid noe som ryker. Forenkling er en løsning.

Publisert Sist oppdatert

Etter sommerens seiltur forsvant rattet. Det ble erstattet av en rorkult. Dette er en løsning jeg har hatt i tankene helt siden – ja, faktisk før jeg kjøpte båten. Jeg hadde en idé om at jeg aldri skulle eie en seilbåt med ratt. Rorkult er en enklere og mer funksjonell løsning. Det gjør løsningen mer pålitelig. Jeg visste at X-362 ble levert både med ratt og rorkult, og at cockpiten var utviklet med tanke på rorkult. Rattet på X-362 er digert. Det er deilig under seil, men fungerer som en sperrebom i cockpiten. Styringen med rattet var presis og balansert. Vi seilere liker å kjenne båten gjennom styringen og få en tilbakemelding på båtens balanse. X-Yachts er flinke på nettopp dette – faktisk best i klassen – men ikke helt på linje med hva du får med rorkult. 

Styresystemet på båten min er i toppklasse. Rattstyringen er av typen Cobra fra Whitlock. Men til tross for god kvalitet har systemet skapt problemer. I 2022 var et lager i styresystemet slitt og jeg mistet styringen. Jeg har også fått en lekkasje gjennom rattpidestallen. Disse problemene er nå borte. Jeg lagde en rorkult av skum og karbonfiber. Den viste seg å være underdimensjonert og brakk i kuling. Vi kunne lage en ny rorkult av et stykke tre. Til-feldig-vis fant vi en brukt rorkult som vi kunne tilpasse i Göteborg. 

Med rattpidestallen forsvant også plotteren. Den var alt gått ut på dato. Nå skjer all navigasjon på modulære enheter. Vi har Orca om bord, og da har hele mannskapet hver sin plotter i lomma. 

Ankervinsjen står på en plate i ankerbrønnen. Platen er laget av glassfiberarmert finér. Treverket var råttent. Da jeg skulle demontere ankervinsjen brakk skruefestet. Ankervinsjen hadde også tæringsskader. Jeg var fristet til å kaste hele vinsjen. Min forrige båt var også 36 fot, og der dro jeg ankeret med muskelkraft. Det er egentlig bare de siste meterne, hvor du løfter ankeret fra bunn som er tung. Jeg kunne lagd et Dyneema-tau med krok som jeg kunne feste i kjettingen, og dratt opp ankeret med vinsjen fra cockpiten hvis jeg ikke orket å ta det med muskelkraft. Det ville vært en enklere løsning, som ikke ville gitt meg problemer. Resultatet ble at jeg fikset platen og monterte ankervinsjen tilbake.  

Jeg har en seilbåt som er 25 år gammel. Det er stadig noe som ryker. Jeg er glad for at den ikke er større enn 36 fot. Jeg tenker med skrekk på alle båtene over 45 fot som er solgt de siste årene – båter overlesset med avanserte løsninger med kort holdbarhetsdato. Dette er båter som kan bli svært dyre å eie om 20 år, om det i det hele tatt finnes folk som kan fikse alle problemene som oppstår. 

I denne utgaven kan du lese om Bror Sonne som har tilbrakt fem uker i sin Albin Cirrus, en 26-foter han kjøpte for 19 000 kroner. Med seg på turen hadde han komfortutstyr med bærehåndtak. Utstyr som også kan brukes på hytteturer eller camping. Det er en idé som kan bli båtlivets fremtid – et enklere båtliv.