Vi har besøkt mer enn 40 land under seil. Fem ganger har vi lagt opp båten og reist hjem. Det har aldri vært noe problem. I Australia, som anses av seilere for å være et vanskelig land, glemte jeg å si fra til tollvesenet at båten lå igjen alene. Jeg kaldsvettet en smule da det gikk opp for meg, men det var ikke noe problem.

«No worries mate». Verden synes å se med stor godvilje på norske pass og norske båter. Vi har et fantastisk liv fordi det meste av verden er åpen. Og kanskje fordi vi samtidig legger igjen en god del penger de stedene vi besøker.

EN ANNEN VERDEN. Så kommer jeg hjem til en annen verden. På engelske nettsteder og i seilblader ligger det advarsler mot å seile til Norge. Krav om søknader og forhåndsmeldinger har gått amok. Samtidig har en svenske fått drøyt 200.000 NOK i bot for å ha lagt igjen båten sin i Nord-Norge, nøyaktig det samme som vi gjorde i Australia.

En knallsterk blanding av tollvesen og UDI står bak disse aksjonene for å fjerne en potensielt innbringende seilturismen fra Norge.

Ikke bare skammer jeg meg over å være norsk. Jeg venter besøk av utenlandske seilere. Vi reklamerer for Norge når vi er ute. Det er påkrevd med litt graving i byråkratiet.

UDI – med misvisende forskrifter

Dette organet for det norske jernteppet er første stopp. Nettopp: Stopp.

Vi er vant til å finne informasjon om slike regler på nettet. Hvis du Googler «Cruising Permit USA», finner du svarene du trenger nær topp på første side. Australia er nesten like bra.

I Norge får du bare nyhetsopplag om hvor håpløst alt er. Jeg finner faktisk ikke reglene på UDIs nettsider heller. Via «Norwegian Cruising Guide» finner jeg den famøse forskriften til slutt. Seilere har ikke adgang til riket uten å søke fra hjemlandet to måneder i forveien. Heldigvis finner jeg ingen engelsk versjon.

MISVISENDE. Jeg tar telefonen fatt. Intet galt om representanten som svarer for en utskjelt etat. Han innrømmer at forsksriften nok er litt misvisende. De fleste vil nok mene at formuleringene er feil, ikke misvisende, men det er ikke det avgjørende. De skal skrive forskriften om til høsten.  

Det opprører meg. Hvis den er «misvisende», hvorfor kan de ikke korrigere for misvisningen nå, før enda flere har forlatt farvannet?

FORSKRIFTEN RETTES. Jeg sender et referat fra samtalens konklusjoner til UDI, og under over alle undre: Dagen etter har jeg svar. De vil rette forskriften omgående, på norsk og engelsk, og legge resultatet ut på sin nettside. I skrivende stund er dette gjort (se rammesak). Ikke visumpliktige besøkende kan kort fortalt komme uanmeldt dersom de anløper godkjent ankomsthavn (Port of Entry). Maksimum tid i riket er tre måneder.

Men så var det T(r)ollvesenet

Skal du finne noe på nettet, så noter Tollforskriften §6.1.30 - §6.1.34. Hvis ikke, bør du være «toll-modig». Da er det lettere å gripe til opplysningstelefonen (03012), eller ringe til nærmeste tolldistrikt.

Det viste det seg imidlertid å være vanskelig å få frem den fulle og hele sannheten. Først tredje eller fjerde gang møtte jeg en som sa det som det var. Ikke rart kanskje. De mottar neppe lovord når sannheten kommer på bordet. Jeg må selv innrømme at jeg skjøt på pianisten i mangel på tilgang til komponisten.

Som vanlig sendte jeg en oppsummering til denne etaten og forventet at mitt syn ville bli korrigert. Dessverre ble opplysningene bekreftet. Sitat:

En EU borger som ønsker å etterlate båten for opplag i Norge må søke det aktuelle tolldistrikt og det er som sagt ikke faste regler for dette, men det må forventes at det må stilles depositum for toll og avgifter.
Vi har ingen praksis for forhåndsgodkjenning av slike søknader.

I KLARTEKST: En gretten tollfunksjonær i Nord-Norge kan avslå søknaden selv om det er oktober og høststormene har begynt. Eller han kan kreve en absurd sum opp til mva-verdien i depositum.

Tolldistriktene er dømmende og avstraffende myndighet, med vide fullmakter og svært uklare lover. Du kan ikke avklare dette på forhånd.  Hva som skjer med borgere som ikke kommer fra EU, har jeg ennå ikke funnet helt ut av.

OPPHOLD I ETT ÅR… Jeg vet av erfaring at det finnes mange hyggelige og hjelpsomme tollbetjenter i Norge. Men jeg vet også at det finnes avskygninger som ikke har noen av disse egenskapene. Det er meget skremmende at de sitter med slike fullmakter.

Tollvesenet er for øvrig ganske fornøyd med følgende utslag av forskriftene, sitat:

For en EU borger vil det være mulig å ha en seilbåt midlertidig i Norge i ett år med mulighet til å forlenge tiden med ett år dersom det søkes om det FØR ett års fristen er ute.

DET ER FLOTT: Så kan UDI kaste deg ut etter 3 måneder og trollvesenet innkreve mva. Tollvesenet har bekreftet at de ikke ønsker å vurdere sin egen praksis mot UDIs.

I praksis – om å ha båten over vinteren

Helt nylig var jeg med min engelske svoger fra Strömstad til Tønsberg i hans britisk-registrerte seilbåt. Han kunne tenke seg å legge båten i Norge over vinteren, og jeg kunne tenke meg å se «innmeldingen» i praksis.

Med norske tollere i tankene ville vi formalisere prosessen, og vi ønsket klarering før vi forlot Strömstad (Port Clearence). Vi ringte «tullen» og endte raskt i et sentralisert kontor, antagelig i Stockholm.

LITEN INTERESSE FRA «TULLEN». Interessen var null. De hadde ikke tatt seg av lystseilere siden de hadde skrevet papirer for en amerikansk båt som visstnok var fullastet med sprit. «Talk to the police».

Polisen hadde samme holdning, men de stemplet passet til min svoger. Det beste beviset vi kunne finne for båten var kvittering fra marinaen i Strömstad. De forklarte samtidig at forholdene i Norge var dyre og kaotiske, og at det var bedre å overvintre båten i Sverige.

«I DON’T KNOW». Det tok jo ikke mange timer å komme seg til Tønsberg. Min svoger grep til telefonen til norsk tollvesen, først i Kristiansand (de dekker vissnok Vestfold), så i Sandefjord. Det er mulig de noterte navn på båten, men ellers var det ingen interesse.

Var det ikke noe mer som burde gjøres? (min svoger hadde jo hørt historiene og ville nødig ha problemer).

Tolleren svarte:  «I don’t know really, but I suppose you could call the police». Han oppga deretter et telefonnr som viste seg å være feil.

BEDRE Å LEGGE DEN I SVERIGE… En uke senere var han fortsatt i tvil om hvilke regler som gjelder, og han føler seg ikke trygg ut over tre måneder. Den båten havner definitivt i Sverige.

Konklusjoner

•    Tre måneder i Norge er intet problem dersom man har visumfritak i Schengen/Norge.

•    Jeg ville selv ikke tatt sjansen på over tre måneders opphold dersom jeg var utlending.