Informasjon fra Nesodden Seilforening
Skagen Race, fra en som var der - nesten
Om Skagen race og laks er sjøvettregel 1: La laksen være i vannet.
Anne Kathrine Guttormsen • Flere fra Nesodden seilforening var så heldige å få være crew på «Rollon», en Colin Archer på 50 fot og med en vekt på 38 tonn. Det hjalp lite å knekke tannbørsten for å spare på vekten der altså. Vi representerte Bohuslänske Jaktklubben, og var den eneste skuta i racet.
35 båter kom seg til Skagen. Vi var ikke en av dem, men et eventyr var det lell. Vi seilte i klassen «Full Crew 1» hvor det var 24 påmeldte - og fem båter som kom til Skagen.
Alle om bord var enig om av DNF var hakket tøffere enn DNC.
Hvorfor vi ikke kom til Skagen?
Her kommer laksen inn. Starten gikk 16.10 fra Holmestrand. Vi var en gjeng med mange nautiske mil i bagasjen, på CV`n til crewet var et utall med ARC’er og medaljer fra de største regattaer i inn og utland. Erfarne seilere, med andre ord.
Som mange har fått med seg var det mye vær. Bølger fra alle kanter og vinden lå rundt 12-14 m/s. Vi dundret av gårde med full seilføring.
Det var planlagt middag kl 19.00, og i denne båten skulle man ikke tulle med planer. Laks sto på menyen. To hele fileter skulle stekes i ovnen i 40 minutter, og det skulle være godt med tilbehør.
Kokka satte sjøbein og startet kokkelering. Lukt av laks og store bølger gjorde at hun ble satt ut av spill resten av turen. Hun lærte både at laks egner seg dårlig på tur og at det er dumt å spy mot vinden. Kokkeslasken tok over og fikk maten i ovnen. Det luktet stekt fisk i hele båten, noe som medførte enda flere som ropte på elgen. De fem som var igjen koste seg med stekt laks og potetsalat, men det blir nok «real turmat» neste gang.
Nødhavn
Vi krysset og krysset og krysset. Med to over rekka og en båt som ikke gikk dit vi ville, ble det besluttet å søke nødhavn og vente på litt bedre vind. Vi sov godt i en uthavn i Tønsberg. Tidlig om morgenen satt vi i gang stoppeklokken og var atter på vei til Skagen. Store bølger, sol og mye vind fra riktig retning gjorde at vi marsjet av gårde i opp mot åtte knop. Skipperen la seg litt nedpå, to lå igjen over ripa, men alle var ved godt mot. En stor bølge, vind med store krefter gjorde at vantet til masten trakk med seg rip-bordet som rett og slett spjæret.
Da fokkeslasken skulle vekke skipperen luktet det diesel. Skipperen kom seg på beina. Det var meldt 22 m/s i Skagen, og vi ble rett og slett enig om å gå inn til Grebbestad. Der traff vi flere nesoddinger som hadde søkt nødhavn. Det ble middag på en fin restaurant og hæla i taket resten av kvelden. En fin tur. Men husk: Ikke stekt laks når du seiler regatta.