Nødpeilesender

Hei Henrik,

Nødpeilesendere er et evig diskusjonsområde.

Det som er helt sikkert er at det er bedre å ha en nødpeilesender, uansett hvilken type(med unntak av de som kun sender på 121,5 MHz, denne frekvensen utfases frem til 2009, etter det vil ikke signalene mottas av satellittene), enn å ikke ha en.

De personlige Nødpeilesenderne kjennetegnes ved at de må utløses manuelt, de har ingen autoaktivisering eller hydrostatutløser eller lignende. De er gjerne små og nette, og kan med letthet festes til kroppen.

Enkelte av de personlige kan også knyttes til ditt personnummer i stedet for til en konsesjon og et MMSI-nr (til båten). Dette gjør at de er populære for mannskap som sirkulerer på forskjellige båter, fjellklatrere, fjellvandrere og andre som av en eller annen grunn ikke ønsker den tilknyttet en spesifikk båt.

De flyter i vannet men ikke nødvendigvis riktig vei.

Når jeg snakker Nødpeilesender snakker jeg stort sett om sendere med GPS. Det er relativt liten prisforskjell men større sjanse for at du blir funnet raskt, det samme gjelder både for personlige og ordinære.

Har man båt med redningsflåte av høy klasse kan man klare seg med en nødpeilesender uten GPS, men er da avhengig av å ha skikkelig strobelys tilknyttet. Området de skal finne deg i er vesentlig større enn dersom et GPS signal hadde blitt sendt ut.

For livbåter på store skip er det noe annerledes da de er vesentlig enklere å få øye på i sjøen.

Anbefalingen blir ofte å ha én nødpeilesender på båten, med friflyt og hydrostatutløser,(med eller uten GPS, anbefaler med), samt personlig(-e) med GPS.

Nødpeilesenderne må registreres og programmeres, enten på personnummer gjennom Post og Teletilsynet, eller på konsesjon gjennom Telenor Maritime.

Dette kan ta noen dager, så vær ute i god tid dersom du trenger den før en reise eller regatta.

For mer informasjon om frekvensene som benyttes se: www.hovedredningssentralen.no eller www.cospas-sarsat.org

Mvh

Edle R. Robsahm

NAVY Høvik AS