– Dro i nattens mulm og mørke

– Jeg er stolt av båten min. Den har gitt meg og familien mange fine seilopplevelser. Da jeg  bestilte nytt innfestingsbeslag på masten hos Seldèn i dag (det som røk på turen hjem fra Shetland), så jeg at  ordrebekreftelsen på masten var datert 7. februar 1976. Den gangen var jeg 38 og et halvt år og en ungdom – noe jeg fortsatt er, sier Bjarne Møster – nå 71 å – ung.

Og at man er en ungdom – i alle fall til sinns – når man legger i vei over Nordsjøen i februar måned, er nå sikkert.

TIL VINTERFESTIVAL. Egentlig skulle ikke Bjarne Møster seilt alene til Shetland, men med mannskap. De skulle reise til Shetland for å overvære det tradisjonsrike kulturarrangementet «Guizer Jarl and his Squad», som er en vinterfestival som arrangeres hvert år den siste tirsdagen i januar.

– Jeg har fått en stor interesse for dette arrangementet, og det er blitt en drøm for meg en gang å få overvære den årlige festen. Så i år skulle det skje. Båten var fullt utstyr, og alt var klart da en av mannskapet måtte trekke seg. Turen ble derved i realiteten avlyst. Jeg brukte det meste av de to påfølgende dagene på å forsøke å hyre inn nye mannskaper. Hele seilermiljøet her vest ble forsøkt, og kontakter ble også tatt østover, forteller Bjarne Møster til SEILmagasinet.

STAKK AV. Mannskap var ikke å oppdrive, og dermed foregikk festen på Shetland uten Møsters tilstedeværelse. Lysten på å reise til Shetland var imidlertid ikke borte hos ham, båten lå jo der – pakket og klar, men Møster hadde fått beskjed fra familien sin at: Har du ikke mange nok med deg, blir det ingen tur!

– Jeg måtte dermed dra i nattens mulm og mørke. Ingen hadde vel fantasert om at jeg skulle dra helt alene. På forunderlig vis ble de vâr at jeg var borte, og Thorvald Haarberg ble varslet. Jeg ble ettersøkt, men det er bedre å være ettersøkt enn å være arrestert. Jeg hadde med god grunn stor grunn til å prise friheten, og den skal jeg fortsette å ta vare på, sier soloseileren.

MASKERT. Og så ble det tur til Shetland – og retur tilbake til Bergen litt senere. Han forteller at han på Shetland fikk låne en maske  som han kunne ta på seg da han kom tilbake til Bergen.

– Det gjorde jeg da  Bergensavisen [foto] tok i mot meg ved ankomst, og de tok bilder. Jeg håper at jeg har overbevist dem om at jeg fortsatt er en ung mann, sier Møster.

EGENBYGD OG SELVKONSTRUERT. Båten hans, COGNAQUELONE, har han tegnet selv og bygd selv sammen med kameraten Hjalmar Bu.

– Vi var sammen på mange fine turer i min tidligere båt, en  Alo 28, byggenummer 12. Vi både fisket og dro på seilturer. Å bygge en seilbåt den gangen  var et risikabelt prosjekt, uerfarne som vi var. Vi trodde nok den ville komme til å flyte. Om den ikke kom til å seile, skulle vi i alle fall ha en praktisk og  god fiskebåt sammen, forteller Møster.

Etter hvert som byggingen skred frem, fikk de imidlertid mer tro på prosjektet, og de ble enige om å bygge hver sin. Og slik ble det. Møsters båt ble sjøsatt i 1976, og allerede det første året seilte han regattaer med den.

MØSTER 36. Våren 1977 ble båt nummer to sjøsatt, og året etter tok båt nummer tre vannet. Den hadde da fått modellbetegnelsen «Møster 36».

Båt nummer fire ble bygd året etter i en hage ved Sælevannet i Fyllingsdalen. Båtbyggeren var 30 år den gangen.

– Nå må han være 60, og båten står i hagen fremdeles. Uferdig, forteller Møster.

– Flere har spurt om å få kjøpe den, men han vil ikke selge, foreløpig.

SPY-VENNLIG. – De to første båtene ble svært like. Hjalmar ville ha bredere hekk, og  fikk det; noe båten har fordel av. Hyttesidene i Hjalmars båt er litt lavere, og hyttedekket mer krummet. Også en detalj som forskjønner båten. Men  skrogene er ellers så like som de skulle vært støpt i samme form. Det har vi  målerens ord for. De er også malt likt, sier Bjarne Møster, og fortsetter:

– Båten hardtop i stedet for sprayhood. Den er  tilnærmet tørr i cockpiten grunnet den overhengende hardtop-løsningen.  Mannskapet kan komme ut og spy tørt i le over ripa, selv om de har på inneklær – pyamasen – på.

VIKINGSKIP SOM FORBILDE. Han påpeker at felles for de fire Møster 36ene er en baug som har slektskap til de gamle vikingskipene og færingene  som blant annet Oselvere er.

– De har en slank undervannslinje og er mer flatbunnet enn andre båter fra den tiden. Den dype kjølplasseringen gjør båtene dessuten ganske stive. Båtene har fint vannslipp akter, noe som forskjønner  seilasen, sier konstruktøren og båtbyggeren.