Om å dele kunnskap

Nærmere 70 mennesker måtte tilsammen til for å seile båten ANNE MARI i etapper tur-retur Antarktis, og for å få delta, stilte skipperne – de var to – tre krav som måtte oppfylles. Deltagerne måtte være sjøsterke, være friluftsmennesker som kunne tåle ikke alltid å ha det komfortabelt, og de måtte kunne være en interessant samtalepartner under en nattevakt på havet. Mens de seilte var det en av deltagerne som lanserte et fjerde krav: Skal du være med, må du være en person som gjør noe som ikke er forventet av deg.

Seilforeningene i Norge er fulle av slike folk, av ildsjeler som gjør mer enn hva man kan forvente av dem. Det er bare å lese foreningssidene her i SEILmagasinet, så vil du se det. For det er imponerende hva frivillighet kan føre til av aktivitet og gode tilbud som andre kan nyte godt av.

Rundt om i landet er det fulle kull med helt ferske seilere som skal forsøke seg på egen kjøl, og i sommermånedene kommer hundrevis av barn til sommerleirene som seilforeningene organiserer. I NOR Rating sitter det tall-elskende seilere og server tusentall av båteiere med måltall for at regattaene skal bli mest mulig fair. På en øy i Bergen-skjærgården snekrer man bokstavelig talt sammen en forening som en stund var nede for telling. På en annen øy – i Oslofjorden – møtte 80 medlemmer til vår-dugnad for å gjøre øya pen og ren. Moss venter et innrykk av 300 EM-seilere som en stor arrangørstab av frivillige skal betjene – midt i sommerferien.

Jeg kunne fortsatt, men det er egentlig bare å bla seg igjennom all frivilligheten her i bladet. Det flotte er at foreningene som forteller om seg selv, ser ut til å inspirere hverandre. Det yrer av liv, og det gjør oss stolte og glade her i SEILmagasinet over at vi kan være bærere av all denne informasjonen, ja, være et slags nav i en spennende og positiv utvikling i seilforeningene.

Kloke ord blir det også sagt på foreningssidene, og jeg har lyst til å trekke frem Erik Kristiansens i

Bundefjorden Seilforening:

«Skal jeg trekke frem ett suksesskriterium felles for alle de aktive seilerne (i foreningen), vil jeg si at det er viljen til å dele. … De uerfarne blir bedre og de gode må skjerpe seg enda mer for å holde tritt med de «up coming» seilerne. Dermed vokser hele gruppen i fellesskap, samtidig som miljøfaktoren øker.»

Å dele kunnskap og by å seg selv – mer enn forventet – er definitivt selve grunnlaget for suksess i seiling – og kanskje ellers i livet også.