Midt i smørøyet

De store variasjonene i landskapet er noe av det som gjør området fascinerende. Her kan seilere bryne seg på selve storhavet, søke mot de avsidesliggende havnene ytterst i havgapet eller finne en trygg havn i en lun vik. Du kan dra på oppdagelsesferd mellom tusenvis av øyer, holmer og skjær. I Sogn og Fjordane kan du finne en havn for deg selv, eller du kan søke fellesskap med andre båtfolk i en av de mange etablerte gjestehavnene.

Uansett er kulissene storslåtte. På yttersiden er det forblåst og goldt, men likevel vakkert og frodig. Som i en protest mot vær og vind klorer viljesterke blomster seg fast og danner små, fargerike oaser der det er lunt. Ikke bare er det majestetiske fjell på fastlandet, men midt i havet ligger det også en fjellverden. Markante fjell som reiser seg rett opp fra havet og er blitt til kjente seiligsmerker; Alden, Batalden, Kinn og mange flere.

Vær er det mye av, på godt og vondt. Gjennom tusenvis av år har det formet landskapet, men også dem som bor her. Mennesker blir små i slike omgivelser. De har lært seg å leve på naturens premisser.

Fra gammelt av var det havet som dannet livsgrunnlaget til dem som bor her. De var avhengige av å bo nær de fiskerike farvannene i vest, men samtidig måtte de bo der de kunne finne ly og trygghet for de tøffe værforholdene. De slo seg ned der det var lune og gode havner. Der dannet de små samfunn, og fiskevær vokste frem.

Den dag i dag står mange av fiskeværene der, enten som levende samfunn eller som idylliske sommersteder. Når vi er på leting etter en god havn, oppsøker vi ofte disse stedene, gjerne fremfor de etablerte gjestehavnene. Både fordi vi synes det er mer spennende å besøke et levende samfunn i stedet for en moderne marina, men også fordi disse stedene har gode havneforhold. Stedene er etablert med bakgrunn i lokalbefolkningens lange erfaring og lokalkunnskap. Da føler også vi oss trygge når vi ligger i havn – om det er aldri så mye uvær.

En liten hemmelighet

Øya Reksta ligger knapt 10 nautiske mil vest av kystbyen Florø. En by som kan by på en av de beste gjestehavnene på Vestlandet. Den 5,7 kvadratkilometer store øya er langstrakt og har om lag seks kilometer med asfaltert vei.

Rognaldsvåg ligger vest på øya, og det er også der de fleste bor. Det er to havner i Rognaldsvåg, og de er bundet sammen med en særpreget kanal med bro over. Broen er imidlertid så liten og lav at du ikke bør prøve deg med større farkoster, men ta gjerne turen gjennom sundet med jolla. Det er en opplevelse i seg selv. Langs sundet står sjøhusene tett i tett og små fiskebåter ligger fortøyd. På bryggene er hobbyfiskere og yrkesfiskere travelt opptatt med dagens fangst.

Den ene havnen har innseiling fra sørvest. Dette er kanskje den luneste havnen, men det er ingen gjesteplasser der. Det er imidlertid muligheter for å ligge ved den gamle frysekaia. Som alltid når du ligger på private kaier, er det lurt å forhøre seg med lokalbefolkningen om det er greit. Vi gjorde så, og fikk umiddelbart godkjenning.

«Hovedhavnen» har innseiling fra nordvest. Her er det anlagt gjestekai med plass til 5–6 båter. Det er i denne havnen fergen og rutebåten legger til. Det er postkontor og nærbutikk med alt du skulle ha behov for. I butikken er det en lite kafé, og butikkinnhaveren gir deg gjerne en god historie og informasjon om øya med på kjøpet. Om du skulle ligge i den andre havnen, er det bare en liten spasertur til butikken.

Pittoresk bebyggelse

Bebyggelsen i Rognaldsvåg er meget spesiell og vakker med velholdte hus, sjøbuer, naust og små fiskerhus. De siste er gjerne fra 1700-tallet og er rorbuer satt opp av fjordbønder. Disse husene ble hovedsakelig brukt under vinterfisket, men de stod tomme resten av året fordi det meste av bebyggelsen ble til som en følge av det rike sildefisket fra midt på 1800-tallet.

De fastboende hadde naust og sjøbuer. Det ble bygd salterier. De første var små og ble satt opp av lokale folk eller fjordbønder. Men etter hvert etablerte byborgere, hovedsakelig fra Bergen og Stavanger, seg med større salterier. I 1882 var det registrert ikke mindre enn 106 salterier på Reksta. 21 av dem var eid av byborgere. Trolig var det enda flere.

Saltet sild ble lagt på tønner og fraktet til Bergen, Stavanger eller til England, Baltikum og andre land på kontinentet. Den store aktiviteten rundt sildefisket førte til at det vokste frem andre bedrifter og virksomheter; landhandel, bakeri, trankokeri og fiskemottak. Her ble fisk saltet eller hengt opp på hjell til tørrfisk eller stokkfisk. Noe av den saltete torsken ble tørket på bergene til klippfisk. Det ble etablert gjestgiveri og skjenkestue – alt hva fastboende og tilreisende kunne begjære.

Folk i husene

Det rike sildefisket varte frem til 1873. Da forsvant silden like brått som den var kommet. Havets sølv mistet glansen, og det gjorde også mange av de stedene som hadde høstet av havet. Det var ikke lenger brukt for de store salteriene. Flere av dem ble solgt på rot og flyttet til andre steder. Andre ble overlatt til naturkreftene, stod til forfall og ramlet til slutt sammen. Men noen står fortsatt tilbake og de fleste sjøhusmurene finnes fremdeles rundt om i våger og på berg, og de vil i fremtiden bli stående som minnesmerker over det rike sildefisket på 1800-tallet.

Mange fiskevær langs kysten ble fraflyttet da silden forsvant. Enda flere ble borte da de store, motoriserte fiskefartøyene tok over på havet. Folk søkte til sentrale strøk med myndighetenes velsignelse.

Rognaldsvåg er imidlertid et av disse stedene som har overlevd og tilpasset seg et moderne liv. Fortsatt lever mange av fiske, enten lokalt eller på større trålere, men siden forbindelsen til fastlandet og Florø er kort og god, kan man bo her selv om jobben er et annet sted.

Etter at folketallet i en periode gikk nedover, har kurven snudd. Nye familier, blant annet fra Nederland, har etablert seg. I Rognaldsvåg er det lys i vinduene og folk i husene – også om vinteren. Den vakre bebyggelsen fremstår ikke bare som kulisser for turister og tilreisende.

Gode turmuligheter

ROGNALDSVÅG

Rognaldsvåg ligger vest på øya Reksta i Flora kommune. Det er et levende fiskevær med rundt 170 innbyggere.

Posisjon: N 61.33.713 E 004 47.249       

Den norske los: Bind 3, Stad–Jærens Rev

Sjøkart: Hovedkart nr 26

Annet: To havner. Den ene har ingen gjesteplasser, men ved å spørre om tillatelse kan man ligge ved frysekaia. Gjesteplasser innenfor moloen i «hovedhavnen», hvor fergen og rutebåt legger til. Her er det butikk og postkontor. Begge havnene er trygge og lune, men det kan være noe drag i sjøen. Det er fine turmuligheter, både langs vei og i terrenget. det er kort vei over til Kinn.

Seilingstips: Innseilingen til Rognaldsvåg er enkel og trygg – uansett hvor du kommer fra. Kommer du fra Florø, kan du for eksempel dra mot Stabben fyr, på sørsiden av Skorpa, og inn til Rognaldsvåg. Eventuelt ut Rekstafjorden. Fra Florø er det knapt 10 nautiske mil. Fra sør kan du følge Brufjorden forbi Askrova til Reksta og Rognaldsvåg. Fra nord seiler du forbi Batalden, Litle Batalden og Skorpa og inn Kinnasundet. Enkelt kan man si at uansett hvor du kommer fra, kan du sikte på Kinnaklova, gå inn Kinnasundet og til Rognaldsvåg.

Mer informasjon: www.fjordkysten.no, www.havglimt.no