Seilernes verden
Sardinspiser-effekten
Jeg spiser sardiner og jeg liker det såpass godt at jeg spiser det av og til. Derved er jeg også med på å påvirke «sardinspiser-effekten». Uttrykket hørte jeg av Egil Magne Haugstad, leder i Asker Seilforening. Han arbeider i fiskeindustrien og der måler man årlig hvilken gjennomsnittsalder de som spiser sardiner har. Den stiger hvert år med ett år – og slik har det vært i mange år.
Asker-lederen er redd for sardinspiser-effekten, Norges Seilforbund er redd for den, båtbransjen er redd for den og også vi som bladutgivere er redd for denne effekten; at gjennomsnittsalderen på brukerne våre bare stiger og stiger. Alle vet jo hvor en slik utvikling vil ende. Alle vil sardinspiser-effekten til livs, men alle lurer på hvordan de skal klare det.
Rekruttering, ungdom, sosiale medier – det er ord som gjerne nevnes som løsenord. Likeledes snakkes det om nytenkning, trender og mote. Det ene ordet eller tiltaket er neppe bedre eller dårligere enn det andre, og mye er allerede blitt forsøkt for å bli kvitt sardinspiser-effekten. Uten at man dermed kan si at man har lykkes.
Samtidig er vi alle vitne til aktiviteter som har oppslutning og lav gjennomsnittsalder. Snowboard, twintip, skating, Birken, sykling, maraton – ja, endog turgåing i regi av Den norske Turistforening opplever oppmerksomhet og interesse blant mennesker med lavere gjennomsnittsalder enn sardinspiserne. Om det er en fellesnevner?
Tja… Konkurransemomentet er åpenbart fortsatt til stede, men aktivitetene inneholder også elementer av mestring, opplevelse, utfordring, hygge, uhøytidelighet…. Dessuten ligger lyst og spontanitet der som en åpenbar drivkraft. Alt er ikke nødvendigvis så organisert.
Det som preger både sardinspisere og seilere, er tradisjon. Kanskje har ikke ungdommer og unge voksne den samme sansen for den tradisjonen vi gamle sardinspisere er stolte av. Kanskje de rett og slett har gått lei. Kanskje ønsker seilere seg mer innslag av mestring, opplevelse, utfordring, hygge og uhøytidelighet? Kanskje er det ikke bare sol og sønnavind som ønskes, men opplevelser og kanskje utfordringer langs kysten? Kanskje er det ikke bare det å bli plassert i en Optimistjolle og sendt ut på en pølsebane unge seilere ønsker seg?
Ikke vet jeg, men jeg ser at vi har alle muligheter til å kunne gjøre noe med det. Vi kan, hvis vi vil, bli kvitt sardinspiser-effekten.