Seilere og lidenskap

Seiling er full av lidenskap. Det er utrolig hvor mange begeistrete, glødende, intense og ivrige seilere som fins. Ordet lidenskap har mange synonymer; også temperamentsfull, fanatisk, hissig og vill. Seilere fylt av dette fins det også noen av.

Det er heldigvis de som har den første typen lidenskap vi hører mest om. Det er de som skaper historie, som gir inspirasjon og som motiverer. Det er de vi beundrer.

Som for eksempel Kristin Songe-Møller som bor i en container og maler bilder for å kunne holde på med det hun liker aller best her i verden; å seile.

Eller Simen Løvgren og Rune Aasberg som har banket og banket og banket på dører til direktører, markedssjefer og beslutningstagere for å forsøke å finansiere drømmen sin og målet sitt om å seile Barcelona World Race. Eller Kristian Ruth, som gikk ut av videregående som sin skoles beste elev med nesten bare seksere, men som i stedet for å velge en ambisiøs yrkeskarriere, valgte å følge lidenskapen for seiling og nå satser på å vinne OL-gull i Rio de Janeiro.

Det fins imidlertid enda flere glødende ildsjeler som brenner for seilsporten. Som for eksempel de som nesten hver eneste dag rydder, maler, skrur og ordner med seilforeningens anlegg og utstyr. Eller de som tirsdag etter tirsdag samler unge håpefulle seilere rundt seg, følger dem fra RIB-en utpå, trøster og motiverer – og det lenge etter at deres egne barn er blitt voksne.

Det fins også de som kveld etter kveld sitter bøyd over PC-en for å regne på formler og lage systemer for at regattaseiling skal bli mest mulig rettferdig, eller de som forbereder arrangementer, styremøter, gruppemøter og ikke minst bruker tusenvis av private telefonkroner på å skaffe folk til ulike aktiviteter. Eller alle de som steker vafler.

Hjemme har de kanskje en hage som gror ned, et hus som burde vært malt, en bil som skulle vært vasket eller enda alvorligere mangler. Sammen med lidenskapen fins det mye offer.

Seilsporten er helt avhengig av denne lidenskapen og den bør være de lidenskapelige stor takk skyldig.

De har kanskje en lidenskap de også, de som er hissige og temperamentsfulle og som skjult bak «nicknames» har et overordentlig stort behov for å påpeke på internett alt hva de andre lidenskapelige ikke får til. Det er de som ikke tålererer at noen gjør feil, de som bare jakter på hva som tjener dem selv mest, men som selv ikke gjør noe for å få det til å skje.

Lidenskap dreper lidenskap kan det se ut til, for hva er ikke mer demotiverende enn nettopp dette:

At det man er lidenskapelig opptatt av, ikke har noen mening…