Nyttårsønsker

En god del av det som er kommet frem gjennom sakene som er blitt publisert på seilmagasinet.no i januar, er av helt lokal og spesiell karakter, men det er også noen gjennomgangstemaer som nesten alle foreningene er opptatt av.

Det er særlig tre temaer som går igjen, og jeg tenker at dette derved er temaer som opptar store deler av seilforening-Norge og noe som dermed også Norges Seilforbund bør være – og sikkert også er – opptatt av.

Rekruttering er ikke overraskende et gjennomganstema, men rekruttering dreier seg ikke lenger kun om å få flest mulig barn til å begynne å seile Optimist. Det fine med å få barn til å begynne å seile, er at det også bringer engasjerte foreldre inn i foreningen – noe som trengs for å drifte foreningen, organisere trening og gjennomføre regattaer.

«Seiling for alle»-prosjektet, der lek og moro er et vesentlig element, har også gitt foreningene et perspektiv om at det ikke nødvendigvis er renspikka regattaseiling i Optimist som er ensbetydende med ordet «rekruttering», men at en mer variert form for tilbud vil gi barna kunnskap og grunnlag for en livslang glede av seiling.

Mange seilforeninger har også kastet øynene på turseilere som ikke er medlem av noen seilforening, og på dette området er det utvilsomt et stort potensiale for rekuttering. Såvel seilforeningene som turseilerne selv vil utvilsomt ha stor felles glede av hverandre. Det vil sette turseiling mer på seilkartet.

Svært mange foreninger er opptatt av å beholde kontakten med foreningens aktive seilere som er ferdige med videregående skole. Selv om seilerne flytter til studier andre steder i landet, ønsker foreningene å holde kontakten med dem og at de representerer seilforeningen de har lært å seile i. Det har noe med klubbfølelse og motivasjonen til yngre seilere å gjøre.

Dette gjelder også seilere som blir så gode at de seiler internasjonalt eller søker andre miljøer som har mer å tilføre i form av økonomi og kunnskap. Foreningene ønsker et samarbeid seg imellom som gjør det mulig at foreningenes enere kan fortsette å seile for den foreningen de hører hjemme i. Foreningenes enere er víktige forbilder for de unge seilerne lokalt.

Seilsportsligaen er også et gjennomgangstema når det gjelder nyttårsønskene. Mange av foreningene sliter med å skape en lokal interesse rundt og rekruttering til ligaen, og de ønsker seg et større engasjement for denne storsatsingen. Felles for alle er imidlertid at de er villige til å gi prosjektet litt tid for at medlemmene skal få øynene opp for hvilket omfattende tilbud seilsportsligaen er – og at de skal oppdage retningen ligaen peker ut når det gjelder utviklingen av seilsporten.

Oppfylles alle nyttårsønskene vil utvilsomt seil-Norge ta et stort steg fremover.