Seilforeningenes fokus

Hvor mange barn og ungdommer har ikke kommet hjem fra fotballkamper med gråten i halsen etter at de gang etter gang har sittet på reservebenken og sett kameratene spille. Topping av laget i kampen om seriepoeng og cup-seire er et kjent fenomen i fotball. Fotballen tiltrekker seg de fleste barna, men den støter dem deretter gradvis fra seg igjen. Fotballklubbenes fokus er å dyrke frem best mulige lag.

Seilforeningenes fokus er i det store og hele ikke annerledes. Allerede fra man har lært å krysse, slå og jibbe i en Optimistjolle, blir man penset inn på regattaseiling. Å seile fortest mulig mellom bøyer som skal rundes, er målestokken på om man lykkes som seiler eller ikke.  Er man ikke flink til dette, har interessen lett for å forta seg – både hos foreningen og seileren. Det er først når man blir eldre, at man oppdager seilportens mange fasetter og dimensjoner.

Seilforeningenes tilbud til barn og unge er i mange tilfeller svært endimensjonale, men jeg tror det nå foregår en oppvåkning i seilforeningene, ikke minst i de seilforeningene som har fått støtte til seilleire og seilcamper fra GjensidigeStiftelsen. Midlene har bidratt til at de har kunnet gi et aktivitetstilbud til langt flere barn, og i løpet av ett år har det vært en økning på rundt 80 prosent i antall barn som har deltatt. Foreningene har med selvsyn sett hvor stor glede barna har hatt i sin lekne tilnærming til sjøen og naturkreftene.

I stedet for utelukkende å ha regattaresultater som målsetting, ser det ut til at verdien av å skape aktivitet og glede er blitt gjenoppdaget.

En analyse av båtmarkedet i denne utgaven av SEILmagasinet forteller om en bransje i vanskeligheter. Saken er at det er nok båter på markedet til de menneskene som per i dag er seilinteresserte, og den åpenbare løsningen for bransjen er derfor å få flere til å seile.

At ikke flere aktører i båtbransjen derfor engasjerer seg, støtter og interesserer seg for seilforeningenes arbeid, er et mysterium. Seilforeningene er selve utklekkingsanstalten for fremtidige kunder, og de burde være et opplagt valg å satse på om man har et litt lenger perspektiv enn nærmeste forestående høstsalg. I det hele tatt er det merkelig hvor lite mange i seilbåtbransjen er synlig i miljøet som utgjør kundene deres. Det virker som om satsing på et virtuelt liv med Google og Facebook er det som skal skape flere seilere. Men er det det?