Seilmagasinet brøt god presseskikk

Seilmagasinet tok ikke nok hensyn til omtalte barn, da magasinet skrev om en nestenulykke, angivelig forårsaket av barn. Verken barna eller deres foresatte fikk mulighet til å kommentere hendelsen før publisering.

Publisert Sist oppdatert

Seilmagasinet publiserte en artikkel med tittelen «Barn involvert i nestenulykke». Artikkelen skildret en hendelse der en båt som ble ført av barn, skal ha vært nær ved å kjøre på et annet barn som drev med seilbrett-trening. 

Klager:

En foresatt til ett av de omtalte barna reagerte på at Seilmagasinet ikke ga anledning til å formidle deres opplevelse av hendelsesforløpet, basert på deres barns beskrivelse, før publisering. Klager mente det burde vært mulig å ta kontakt, fordi hovedkilden i saken kjenner minst ett av barna. Etter klagers mening har Seilmagasinet formidlet ukritisk. Klager anførte også at omtalte barn skal ha blitt gjenkjent i nærmiljøet fordi barna ble omtalt med alder og hvor de var hjemmehørende. Klager påpekte at barn skal ha et særskilt vern, og at det å bli omtalt i tilknytning til en «nesten dødsulykke» må ansees som svært traumatiserende. Klager anførte også at barna ble anklaget for å ha kjørt for fort. 

Mediet: 

Seilmagasinet mente at saken var viktig fordi den «var nært i å ende i en tragedie», og magasinet anser det som sin «misjon (…) å hjelpe leserne til et trygt og godt båtliv». Seilmagasinet opplyste at omtalen var basert på et Facebook-innlegg om hendelsen, og kontakt med forfatteren av innlegget, samt at redaksjonen var i kontakt med andre som observerte hendelsen. Videre skrev Seilmagasinet at den var fullt klar over det særlige hensynet ved omtale av barn. Magasinet avviste at barna ble identifisert. Redaktøren anførte at han heller ikke ante hvem det handlet om, men at klager fikk tilbud om å kommentere da klager tok kontakt etter publisering. 

PFUs vurdering: 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at det er en del av pressens oppgave å informere om det som skjer i samfunnet, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det innebærer at også hendelser som involverer barn må kunne omtales. I slike tilfeller må pressen imidlertid være særlig aktsomme, fordi barn har et særskilt presseetisk vern gjennom VVP 4.8. 

Kildebredde og forbehold

Et varsomhetskrav handler om at det må tas forbehold ved omtale av uavklarte forhold, og særlig på et tidlig tidspunkt.

I dette tilfellet registrerer utvalget at Seilmagasinet går langt i å konstatere faktum. Det slås fast at barna «i motorbåten nesten forårsaket en dødsulykke», «holdt ikke fartsgrensen» og «heller ikke sin utkikksplikt». Slik det er formulert, fremstår dette som mediets egen konklusjon basert på hva én kilde – et vitne til hendelsen – har fortalt.

I henhold til VVP 3.2 skal mediene tilstrebe kildebredde og kontrollere opplysningene som publiseres. Utvalget merker seg at Seilmagasinet i sitt tilsvar til PFU opplyser at omtalen er basert på kontakt med flere som observerte hendelsen, men ut fra det publiserte fremstår det for leseren som at omtalen av hendelsen kun er basert på ett vitnes beskrivelse. Slik sett fremstår artikkelen ensidig, uten motstemmer og særlige forbehold.

Anklager utløser normalt imøtegåelse

De konstaterende påstandene om at barna ikke overholdt fartsgrensen og utkikksplikten, og nesten forårsaket en dødsulykke, må i utgangspunktet anses som sterke anklager som barna – eller deres foresatte – burde fått svare på, jf. VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Samtidig merker utvalget seg at Seilmagasinet ikke kjente til hvem de omtalte barna var, og som det går frem av ordlyden i VVP 4.14, skal imøtegåelse innhentes «så vidt mulig». Utvalget registrerer at vitnet opplyser både hvor gamle barna skal være og hvor de er hjemmehørende. Slik sett fremstår det som at kilden kjente til barna, noe klager også anfører, og at det derfor kunne være mulig for redaksjonen å finne frem til barna og deres foresatte. Når utvalget likevel finner at publiseringen ikke kan felles på VVP 4.14, skyldes det at beskyldningene ikke fremstår som direkte rettet mot klagers barn.

Ingen åpenbar identifisering, men likevel rammende

Utvalget merker seg at klagers barn skal ha blitt gjenkjent ut fra omtalen. Det vil alltid kunne være noen som forstår hvem en sak omhandler, ut fra annen kjennskap til saken eller de omtalte. Slik utvalget ser det, innebar opplysningene om alder og bosted likevel ingen tydelige kjennetegn som bidro til en identifisering utover en videre krets.

Det betyr likevel ikke at omtalen ikke rammet klagers barn. De som var til stede ved hendelsen vil åpenbart vite hvem saken gjelder, og utvalget forstår at det oppleves belastende å bli knyttet til en angivelig alvorlig hendelse, uten å få mulighet til å bidra med opplysninger om hva som skal ha skjedd. I lys av de særlige hensyn som skal tas ved omtale av barn, lander PFU etter en samlet vurdering på at Seilmagasinet ikke har utvist nok varsomhet.

Seilmagasinet har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.8 i Vær Varsom-plakaten. Oslo, 21. juni 2023

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys