Seilernes verden

Hauststormen i Molde
Hauststormen i Molde

Sett fra oven

Publisert Sist oppdatert

Herre min hatt! Det var akkurat ordene som falt ned i meg der jeg satt på flyet og kikket ned på fjordene og farvannet under meg. Under meg åpenbarte et lappeteppe av blå sjø og grønne øyer seg. Hvilket område, hvilken arena, hvilken plass å boltre seg på, hvilket potensiale! Den glitrende, smilende sjøen og det romslige farvannet lå der i skarp kontrast til den mørke stemningen som i de senere årene har rådet og fortsatt råder i seilbåtbransjen. Herre min hatt, her er det så mye å ta fatt i, så mye å oppdage, så mye å oppleve. Hvorfor i all verden vil ikke nordmenn det?

I takt med at seilbåtsalget har sunket, har jeg i økende grad undret meg over hvorfor ikke flere vil ut på sjøen og seile. Seiling har alle fremtidens forutsetninger – det er i høyeste grad en legitim, tidsriktig beskjeftigelse – miljøvennlig som den er, der man kan seile av sted ved hjelp av naturens egne krefter. I stedet – og samtidig som vi daglig prediker at det fossile forbruket må reduseres og Norge må ta sin del av miljøregnskapet – er det motorbåter som selges og det folk flest vil bruke der ute på sjøen. Vannscootere er i skuddet og man vil forurense med både brennstoff og støy. Jeg skjønner det ikke.

Har vi egentlig klart å formidle hvor fint det er å seile der ute?

Samtidig. I flyet sitter jeg med Den Norske Turistforenings magasin «Fjell og vidde» i fanget og leser om «de nye eventyrerne»; ungdommene i DNT Ung som strømmer ut i naturen og opp på vidda for å utforske og oppleve. DNT Ung har hatt et voldsomt oppsving – 4600 nye medlemmer de siste fem årene. De har hatt 568 arrangementer med 32 000 deltagere. Leser jeg. Og så tenker jeg: Er egentlig sjøen og skjærgårdens naturopplevelser blitt presentert for dagens ungdommer? Har seilforeningene, som er den viktigste kanalen for å rekruttere seilere, vært flinke til å formidle seilsportens mange sider?

Med mitt kjennskap til seilforeningene er svaret mitt at det har de ikke vært. I de aller fleste seilforeningene er regattaseiling både middelet og målet, mens svært få ungdommer er blitt stimulert til å ta sjøen i bruk som arena for opplevelser og friluftsliv.

Skal det bli liv i seilbåtbransjen og vekst i seilsporten er jeg overbevist om at man må se på aktiv seilsport i et langt videre perspektiv enn man tradisjonelt har gjort. Seilingens brede spekter og mange verdier må synliggjøres.