Skal vi ta vare på det maritime språket?

Fritidsbåtlivet er tuftet på en lang, maritim tradisjon i Norge, og når vi skal beskrive hva som foregår ute på sjøen, tar vi gjerne i bruk ord og vendinger det ikke er gitt at alle forstår. Disse ordene og uttrykkene har sin helt spesifikke betydning – og de oppstod gjerne i en tid da båter ble drevet frem av seil eller årer.

TRADISJON OG NÅTID. Mange mener de er viktig å ta vare på dette og å bruke riktig benevnelser på for eksempel utstyr, detaljer om bord og manøvre. Det motsatte vil virke forflatende, mener de. Andre mener at det å bruke disse maritime ordene og uttrykkene virker fremmedgjørende på nye brukere av sjøen, og at de representerer overlevninger som ikke har noe i moderne båter å gjøre.

Atter andre føler seg fremmedgjorte av alle nye, engelske ord som dukker opp i forbindelse med for eksempel nytt, teknisk utstyr.

FORSKJELLER. I båter heter det for eksempel dørk og ikke gulv, det heter skott og ikke vegger, det heter ikke «tak» eller «trapper» i båt, men dekk og leider. Høyre heter styrbord og babord er venstre. Vi snakker om bysse og ikke kjøkken – og det heter å gå akterover og ikke å rygge. Dette er nokså åpenbare forskjeller mellom sjøen og innlandets språk.

Men det fins et vell av andre nyanser.

NYANSENE. Nylig dukket det opp et innspill der en nyhetssending hadde omtalt en «ny sjøvei» i Norge, mens vedkommende som sendte oss eposten, mente det må hete «skipsled/skipslei», men et det gjerne kan hete «sjøveien til India». En annen diskusjon vi hadde i SEILmagasinet for noen tid tilbake, var bruken av ordet forpigg om den fremre lugaren i båten. Forpigg er ifølge sjøfartsleksikonet det «forreste, nederste rom i et fartøy mellom forstavn og kollisjonsskott….»

Mange ord – som ordet forpigg – har endret betydning opp igjennom årene og de er blitt dagligdagse og forståelige for folk flest.

HVA MENER DU? Spørsmålet vi stiller denne ganger i «Veivalget» er hvor viktig du synes det er at vi – og gjerne da i betydningen SEILmagasinet – skal forsøke å være så tro mot det maritime språket som praktisk mulig – eller om vi skal lempe på kravet og være mest mulig forståelige og inkluderende – også for utenforstående, i vår språkbruk? Eller skal vi fire på ord som har fått endret betydning i daglidags tale og benytte dem slik de forstås?

Dette er ikke noe enkelt tema – og det har mange nyanser og tolkninger. Men likevel: Tilkjennegi din mening ved å avgi stemme og legg gjerne igjen noen utdypende tanker rundt dette i kommentarfeltet også!