Seilernes verden

Sossesport?

Publisert   Sist oppdatert

Sossesport. Det var hva andre elever på skolen jeg gikk på, kalte seilingen jeg holdt på med som tenåring. Klassekameratene mine drev med orientering, friidrett, fotball og langrenn. «Sport for bedrestilte» kalte de voksne seiling.

De hadde generelt litt rett, men tok også litt feil. For all den stund man må kjøpe sin egen båt av et eller annet slag, er det slett ikke for hvem som helst å begynne med seiling. Jeg var imidlertid så heldig å starte med seiling i en seilforening og i et miljø der man ikke måtte ha egen båt. Blakstad Seilforening, som Asker Seilforening het den gangen, hadde klubbåter som foreningens medlemmer kunne seile. Det var stort for en liten gutt å få være med i Andungene BESS V,  BESS VII eller BESS XVI. Enda mer stas var det å ta rormannssertifikat og kunne seile som skipper selv.

Da seilinteressen hos meg ble vekket, var imidlertid jeg så heldig å ha en familie som kjøpte båt til meg. Så da var jeg vel litt soss likevel, da. Men slik var det ikke for alle i Blakstadbukta, og mange av dem er blitt svært gode seilere.

Siden den gangen er terskelen for å starte med seiling blitt lavere. De fleste seilforeningene stiller nå Optimistjoller til disposisjon for dem som vil prøve seg, og mange seilforeninger har også, gjennom Havfonn-prosjektet, anskaffet RS Feva-joller til dem som vil gå videre. Seiling for alle-prosjektet, som 12 seilforeninger til nå har fått midler fra takket være GjensidigeStiftelsen, har gitt enda flere båter og mer utstyr, noe som bidrar til å gjøre inngangsbilletten til seiling enda et hakk lavere.

Slik det er nå, er seiling slett ingen sossesport. Det er faktisk langt rimeligere å begynne med seiling enn svært mange andre idretter. Dette takket være en uttrettelig innsats fra en lang rekke tillitsvalgte i seilforeningene. «Snille onkler» som Havfonn og GjensidigeStiftelsen gjør sitt til at det arbeidet sliterne i foreningene utfører, føles meningsfylt for dem.

Jeg har påpekt det før, men gjør det igjen. En aktør som glimrer med sitt fravær i dette arbeidet, er med noen svært få unntak, seilbåtbransjen. Er det noen som burde ha interesse av å få flere til å seile, er det dem. Det er trange tider, ja, men er det ikke nettopp da man bør gjøre en innsats – en investering i fremtiden?

Det er mange måter å gi støtte og hjelp på, og forutsetningene og evnene er forskjellige. Det viktigste er imidlertid at man gjør noe.