Tilbake til Karibia på Hjerterdronningen

Etter en måned på QUEEN OF HEARTS med mange sterke opplevelser over det store havet, er forholdet til Hjerterdronningen blitt veldig spesielt: Hver krok, hver detalj i båten vekker usedvanlig sterke minner. Det å sitte på flybridgen igjen, midt på natten, får nesten tårene til å trille.

MANGE INNTRYKK. Min mann og mitt barn – ingen hjerterdame – ligger nå ved siden av meg i den samme lugaren som jeg forsøkte å sove i under atlanterhavseilasen. Drømmer og tanker ligger som klistret oppunder dekk i lugaren. Mens jeg sitter ved navigasjonsbordet og skriver til SEILmagasinet, strømmer inntrykk fra regattaen til. Kun loggboka fra ARCen 2006 er borte, godt oppbevart i en skuff hjemme. Ellers er båten uforandret og i utrolig bra tilstand etter å ha tilbakelagt tusenvis av nautiske mil og havoverfrater mellom ulike kontinenter.

Skipper Olaf Lervik med kone og assistent Greta (bildet) har nettopp overtatt båten etter skipper Kåre Jan Myrene, som vant ARC 2007 i sin klasse på QUEEN OF HEARTS. Vår gruppe består av venner og arbeidskolleger, med lite seilererfaring.

FANTASTISK MOTTAGELSE. Lervik tok oss imot i går med en fantastisk velstelt katamaran, med delikate detaljer som fruktfat og snacks på salongbordet og oppredde senger pyntet med nydelige badekåper og håndklær. Katamaranen ligger nå i Marina Royale i Marigot, inne i Sympson Bay Lagoon, på St.Martin.

TO LØFTEBROER. Lagunen kan båtene få adgang til gjennom to løftebroer: Sandy Ground Bridge i Marigot er ett alternativ. Den ligger på vestsiden av St. Martin, i den franske delen av øya, i le av passaten som blåser fra øst/syd øst.

Det andre valget er å seile inn gjennom Sympson Bay bridge, på sørsiden av øya, i den nederlandske delen (Sint Maarten), hvor trafikken er mye mer intens og gatene er strødd av reklameplakater, sølepytter og søppel. Her er det så mange biler at en kort strekning kan medføre timer med bilkjøring i kø. Broen får trafikken til å stoppe helt – flere ganger om dagen. Mens du kjører ser du plutselig toppen av en megayacht skjære gjennom landskapet. Morsomt!

Lagunen er en sikker og trygg ankringsplass: Man opplever ingen rulling uansett hvor man ligger. Men man er ikke beskyttet av de sterke vindkastene som tropiske squalls fører med seg. Store seil- og motoryachter ligger fortøyd ved land. På sjøsiden ser havnen penere ut enn fra land, i Sympson Bay. Stilige havnekafeer huser rike gjester fra alle mulige verdens land.

DELIKAT OG FRANSK. Med en gang man passerer grensen og kommer inn i den franske delen av øya, merker man at gateinnredningen får en høyere standard og mer elegant preg. På den franske siden av Lagunen, i Marigot, er byen ryddig og fin, en delikat fransk stil gjennomsyrer alt fra gater, butikker og caféer. Prisene virker litt høyere her og de er gjerne i euro, men amerikanske dollaren kan også benyttes som på den nederlandske siden av øya. Butikker av alle mulige slag omringer havnen, og for proviantering og shopping er det bare å gå noen skritt for å forsyne seg.

MARINAER. I Marina Royale, i lagunen, er det bøyer for å ligge på svai og to marinaer å velge mellom, begge med åpent bredbåndsnett, alle mulige servicemuligheter, inkludert løfting av båt og verksted, og ikke for høye fortøyningspriser (55 USD for to døgn med vann og strøm inkludert).

Fort Louis-marinaen ble åpnet i 2002, den ligger i åpent hav, i le, og beskyttet av moloer i nord og av et nes, Pointe Falaise, i sør. Ikke langt unna finner man et flott gatemarked med klær, smykker, håndverksprodukter og eksotiske frukter med en smak som vi i Norge bare kan drømme om.

Marina Royale – navnet kunne ikke passe bedre til vår «kongelige» katamaran – er kanskje den koseligste plassen å ligge på i Marigot. Avstanden fra restaurantene er behagelig kort, men om natten er det helt stille.

UT PÅ TUR. Provianteringen for en 8–9 dagers tur for 13 personer foregikk ekstremt smidig i dag. Dagens seiltur vil bringe oss til Grand Case-bukta, på nord-vestsiden av St. Martin, kjent som øyas kulinariske hovedstad for sine mange restauranter. Videre bærer seilasen til Anguilla.

I dag blåser det friskt fra øst med kuling i kastene, og alle er litt spent og gleder seg til å oppleve seiling på denne store katamaranen.

DAGENS HILSEN. Dagens hilsen dedikerer vi til seilerkolleger i Schneider Electric Norge. Dette er et fransk elektrokonsern som blant annet forsyner de fleste franske båtene med automatsikringer. De sponser dessuten en av verdens største katamaraner, Géronimo.

Bedre sted å jobbe på kunne en seiler vel ikke finne... :-)