Uhell og sykdom om bord

1. Risiko - hva må man ta høyde for?

Etter egen erfaring (dette må ikke forveksles med statistikk) har folk på langtur god helse, og vanlige hjemlige infeksjoner er relativt sjeldne. Etter ni år under veis skulle våre egne erfaringer være relevante:

Necessity har vært med på:

• Alvorlig halsbetennelse (bakteriell) en gang etter besøk på Tonga.
• Brokk, heldigvis nær Madeira. Brokk (hernia på engelsk) er kjent som en sykdom som rammer sjøfolk, inklusive seilere. Kan visstnok utløses av løfting i spesielle stillinger.
• Brannsår på grunn av kaffe, en gang. Ikke la noen andre skjenke i en kopp som du selv holder.
• Brannsår på grunn av tauverk (manglende erfaring, bruk seilhansker)
• Mavesyke (nytt mannskap)
• Tannpine (ingen spøk)
• Tarmslyng med dehydrering, livstruende, evakuering til containerskip midt i Stillehavet. Bakgrunn var tidligere operasjon i Equador. Det gikk bra med en porsjon flaks (det var lege ombord i containerskipet – meget uvanlig).
• Meget alvorlig infeksjon på grunn av insektbitt på Vanuatu (vedkommende måtte til slutt flys til New Zealand fra Vanuatu)
• I tillegg kommer diverse klemskader, kutt, skulder ut av ledd, ryggproblemer og benbrudd.
• Hodeskader på grunn av bom skjer sjelden på langtursbåter (kan bare huske ett tilfelle langt tilbake).

Blant båter vi kjenner:

En meget uheldig langturseiler som vi kjenner godt gikk for følgende "jack-pot":

• Ryggprolaps med lammende smerter  - morfin stikkpiller (kona tok kommando)
• Dengue feber i Thailand, alvorlig
• Stukket av "box-jellyfish", også i Thailand - svært ofte dødelig
• Hjerteflimmer/flutter

Mannen lever heldigvis i beste velgående, ikke minst på grunn av et kompetent sykehus i Thailand og Singapore.

Undertegnede har besøkt en rekke land hvor malaria er et stort problem, men kjenner ikke til at langturseilere har fått sykdommen. Det kommer både av forebyggende (profylaktisk) medisinbruk, at malariamyggen visstnok bare er aktiv om natten og at den ikke flyr nevneverdig avstander over vann (langturseilere sover stort sett om bord ute i bukta).

Lokalt ”dyreliv”

• Innsekter kan forårsake malaria, dengue feber og flere andre infeksjoner, deriblant borrelia (flott har stor utbredelse på flere kontinenter deriblant Nord-Amerika).
• Maneter kan være dødelige. Nordlige deler av Australia er mest kjent for de farligste typene (box jelly fish og stinger), men noen av dem finnes nå i store deler av sørøst Asia. Også andre typer kan føre til allergiske reaksjoner og sjokk som må/bør behandles)
• Koraller kan være giftige. Et rift kan medføre alvorlige infeksjoner. Fisk som beiter på koraller  inneholder relativt ofte Ciguatera som er en nervegift. Det er viktig å undersøke lokalt for å unngå forgiftning. Ciguatera akkumuleres og er spesielt farlig ved gjentatte opptak. Det finnes ingen effektiv motgift.

• Både saltvannskrokodiller og hai er såpass effektivt advart mot lokalt, at tema kan begrenses her. Rev-hai (de man møter på revene) er meget sjelden farlige for mennesker. Unntak er i nærheten av slakterier som slipper avfall fra landbasert kjøtt i havet. De pelagiske haiene er meget sjeldne (de fleste langturseilere har aldri sett en hvithai), men er farlige om man skulle være uheldig.

2. Når bør man ikke dra, eller i alle fall avvente?

Advarsel fra ”Reiselegen” – dr. Gunnar Hasle

"Medisinske tilstander som krever tett oppfølging er uforenlig med langturseiling."

Vi har gjennomført et intervju med Norges fremste reise/sjømannslege, Gunnar Hasle. Han vektelegger dette spørsmål. Les intervjuet med Gunnar Hasle her.

Eksempler på kroniske lidelser som ikke er forenlig med langtur:

• Diabetes som er vanskelig å styre
• Epilepsi som ikke er kontrollert
• Hjerte/kar problemer hvor man bruker blodfortynnende
• Latent brokk som ikke er behandlet
• Tidligere operasjoner som ikke er endelig leget. Følg legers anvisninger.

3. Før man drar:

Seiler man i tropene må det tas høyde for malaria og en rekke andre sykdommer, og noen giftige dyr, avhengig av hvor man skal. Vaksiner er nødvendig og er et krav når man besøker enkelt land.

Nødvendige vaksiner gjelder særlig (konsulter lege):

• Difteri, stivkrampe og polio om man ikke allerede har det
• Oppdatering av de samme vaksiner og også kikhoste
• Man bør ha Hepatitt A 
• Gulfeber avhengig av hvor man skal (krav i enkelte land)

Aktuelle klinikker som kan vaksinere før avreise:

• Reiseklinikken har en oversikt over reisevaksiner og malariamedisin. Se også her 
• Ving har en oversikt 

Vi kommer tilbake til skipsapoteket, men det er uansett riktig å skaffe seg malariamedisin om man skal til områder med malaria. Malariamedisin kan gi bivirkninger, men det finnes flere typer. Undertegnede reagerer for eksempel på Lariam (kortvarige depresjoner), men ikke på Malarone. Disse medisnene benyttes profylaktisk, det vil si forebyggende, ved at man tar dem før man kommer til et utsatt område til en uke etter at man har forlatt stedet.

• Litt om malaria 
• Bakgrunn og utbredelse 

Det er også viktig at minst en, helst flere, har opplæring i førstehjelp. Mange avholder slike kurs, og de som avholdes i forbindelse med typiske maritime kurs er i alle fall relevante:

• Del av opplæringen til kystskipper
• Redningsselskapet
• ISAF, se Seilas Sikkerhet ombord (gratis)

Spesielt kan det lønne seg å lære seg ferdigheter i å sy sammen sår. Det er ikke sikkert dette dekkes i et førstehjelpskurs, men man kan eventuelt spørre fastlege eller en annen lege man kjenner. Det forusattes at man anskaffer sterile nåler, gjerne med påsatt tråd. Teknikken er enkel, men det er lurt å vite hvordan. Trening kan foregå på en skumgummipute, eller evt. på juleribba som da kan spises etterpå.

Det finnes også alternative virkemidler med spesielle plaster og til og med stiftemaskiner. Om man syr er det særdeles viktig å unngå infeksjoner (desinfisert utstyr og rensemidler).

• Fysiske uhell – se Seilas Sikkerhet ombord (gratis)

4. Førstelinje forsvar ombord

Det beste er selvfølgelig ikke å bli skadet eller syk. Svært mye av forebygging er presentert i artikkelen om sikkerhet ombord.

Alminnelig renslighet ombord er viktig, og særlig viktig etter besøk iland i uland og tropene generelt.

Ta solen på alvor. Ombord i en båt er solfaktor 30-50 ikke for mye. Allikevel kan det være lurt å unngå direkte sol. Solskjerming er nødvendig i tropene.

Innsektsmidler er viktige i mange anringsteder og marinaer. Myggspiraler er ofte effektive, men det er behov også for midler man kan smøre på.

Alergikere og astmatikere må ha tilgang til sin medisin som blant annet antihistaminer.

Vær bevisst på faren for brannskader, enten det er fra varm mat og kaffe, eller fra tauverk (bruk seilhansker).

Sørg for rent vann. På mange øyer i tropene (og kanskje andre steder) er parasitter i vannet ikke uvanlig  . Tarminfeksjoner er ikke noen "høydare". Ikke kjøp drikkevann på stranden. Ha med eget drikkevann og/eller en "water maker".

Enkelte steder er faren for infeksjon ved kutt og sår betydelig. Rens sårene, sett på plaster og hold det rent. Ha i bakhodet at det kan være nødvendig med bruk av medisin mot streptokokker og gule staffelokokker.

Se med skepsis på enkelte matvarer (eksempelvis iskrem) og sørg for rengjøring av salat og matvarer. Et gammelt ordtak for langturseilere sier "when in doubt - through i out". Ikke spis revfisk som du ikke er sikker på er giftfri.

Unngå å kutte deg på koraller.

Rund nordkysten av Australia og i deler av sydøst Asia må man unngå enkelte maneter (særlig "stinger og box"). I Australia selges spesielle, tynne drakter som gir stor grad av beskyttelse. Mange unnlater å bade i sjøen. Slik unngår man også "salties" (ferskvannskrokodiller) og hai.

5. Diagnose

Hvordan kan man stille diagnose når man er langt fra land og mangler medisinsk kompetanse?

• De færreste langturseilere har formell medisinsk utdannelse, men vi har erfart at det ofte er noen leger, sykepleiere eller farmasøyter blant seilerne. Vi har selv vært med der liv var avhengig av kommunikasjon til leger i andre båter. Se  Seilas om Kommunikasjon.  Blant langturseilere gir kortbølgeradion fortsatt en unik mulighet for "mange - til - mange" kommunikasjon. Det kan være avgjørende.
• Behovet for kommunikasjon gjelder selvsagt også til land, og vi har selv erfaring med ”pan-pan medico” kommunikasjon til Rogaland radio fra Stillehavet (for mannen som ble evakuert til et containerskip). Se Radio Medico Norway.

Bilde evakuering av Prozeon

• Det finnes mange diagnoseverktøy på web. Se liste i egen faktaboks.
• Det finnes også dataprogram for "offline" diagnose. Jeg har selv benyttet ett, men det forutsetter Windows XP, se her:
• Medisinske bøker er en selvfølge, og utvalget er utømmelig - se egen faktaboks.

6. Behandling

Behandling med medisiner

…. er forholdsvis greit om man vet hva man skal bruke og har nødvendige medisiner om bord. I kapittel syv er det en liste med forslag til innhold av medisinskrin for langturseilere.

Noen velger å ha morfin om bord i tilfelle skader som kan gi store smerter. Det er anledning til å ha morfin om bord i henhold til internasjonale regler, men de må i så fall oppgis for toll og immigrasjon i hvert land/anløpssted. Mange steder er det krav om at morfin skal holdes innlåst på sikkert sted.

Søm

…..kan være nødvendig ved kutt og rifter (spesial-plaster er selvfølgelig enklere om de kan benyttes). Det er avgjørende å vite hvordan nål og tråd benyttes på mennesker. Ikke alle førstehjelpskurs dekker dette (ISAF kursene gjør det). Det finnes også ”stiftemaskiner” som kan benyttes for enkelte typer sår. Om det ikke er dekket i ”ditt” førstehjelpskurs så finn en lege eller sykepleier som kan hjelpe.

Spjelking

Ved brudd vil dette være nødvendig, og noe kunnskap er sterkt ønskelig. En god spjelking vil selvfølgelig være viktig for langsiktig leging, men også noe av det viktigste for å stoppe smerter.

Spasmer

Magnesium mot spasmer

Hjertestans og hjertestarter

Opplæring i hjertemassasje er nå en selvfølge i alle førstehjelpskurs. En hjertestarter er også aktuelt utstyr. Disse ligger nå i et prisleie som gjør det aktuelt å ha om bord. Automatikk reduserer kravet til forhåndsopplæring. Bruk av hjertestarter.

Merk at reiselegen, Gunnar Hasle, mener at hjertestarter ombord er bortkastet, i alle fall om man befinner seg is sjøen. En hjertestarter vil kreve neste umiddelbar oppfølging av medisinsk personell med utstyr som stort sett bare finnes ved sykehus/sykestuer. Lenke kommer

Mayday eller pan-pan-medico

Om en person er i livsfare er ”mayday” signal er riktig tiltak. Trenger man råd kan man benytte pan-pan-medico til alle båter over marin radio. Mer om dette på Seilas her.

7. Medisiner ombord

Oversikten er basert på intervju med dr. Gunnar Hasle og foredrag av farmasøyt Kirsten Helene Ringvold.

Gunnar Hasle:

• Godt utvalg av forbindingssaker, kompresser, sysaker for kutt, lokalbedøvelse (Xylocain) for sår som skal sys, utstyr for spjelking.
• Malariaprofylakser
• Penicillin ( Diclocil som alternativ om man ikke tåler Penicillin)
• Ciproxin og Azithromycin for tarminfeksjoner
• Fucithalmic, Kloramfenicol og Azyter for for øyeinfeksjoner
• Xylocain (lokalbedøvelse - forsiktig, flere typer))

Farmasøyt og seiler Kirsten Helene Ringvold:

What should we have in our medicine box:

• Wound ointment (fucidic acid)
• Antiseptic solution (chlorhexidin) (apply with swabs)
• Physiologic saline solution (Physiomer)
• Wound dressing, many sizes, steri strips, tape
• Triangle supporting cloth, supporting bandage
• Ice bag (acute inflammation)
• Pain killers (paracetamol, naproxen [obs stomach pain], codein [obs sleepiness])
• Burn wound (Flamazine against infection, Aloe Vera)
• Sun burns (sun lotion for prevention, after sun, Aloe Vera)

• Cough medicine (acetylcystein, codeine) (acetylcystein also antidot to paracetamol). Acetylcystein to be dissolved in water, codeine sleepiness
• Antibiotics (penicillin, pivmecillam, fucidic acid)
• Antiemetic (metoclopramide, meclozine)
• Antidiarrhea (loperamide, GEM)
• Allergy (antihistamin, epinephrine)
• Against mosquito bites etc (lidocaine, hydrocortisone)
• Against jellyfish, Portuguese man-of-war (antihistamine, Physiomer, tweezers, hydrocortisone, lidocaine)

Your regular medicine:

• To be taken at the same time of the day, with water
• Avoid grapefruit (e g «tropical juice») if you take statins (anti cholesterol)
• Glaucoma eye drops MUST be taken every day, never forget!
• Do not remove outer wrapping or the label from the pharmacy. Outer wrapping may be isolation and prevent damage from light. The label will show that your medicine is bought legally in your home county.
• Never put your medicine in another box with misleading text on it, this can lead to dangerous misunderstanding.

Oppbevaring av medisiner - dr. Gunnar Hasle:

De fleste av medisinene er i tablettform, og med dem er det helt uproblematisk. Om de ligger i 30 grader i ett år så er de antagelig fortsatt like effektive. Mange skal egentlig oppbevares i 20 grader, men jeg tror neppe det er et problem. Om de ligger i solsteiken kan det være et problem. Flytende medisin, for eksempel lokalbedøvelsen (Xylocain), ville jeg anbefale å ha i et kjøleskap om man har det ombord.