Vant kampen om Kongeyachten
Etter 12 års byggetid og to år i rettsapparatet kan Mossemannen Sigurd Coates endelig juble. For to dagers siden ble dommen som gir ham rett til å ta båten fra verftet i Arkhangels rettskraftig.
Dermed har båteventyret som en stund så ut til å ende i fortvilelse funnet en lykkelig løsning og Sigurd Coates kan forberede sjøsetting og hjemseiling av den 121 fot (148 fot med baugspryt) store kopien av kongeyachten «Britannia».
Måtte bygge på eget verft
Prosjektet «Britannia» startet en stund etter at Coates sammen med en kompanjong kjøpte skipsverftet i Arkhangels rundt 1990. En forutsetning var at de nye eierne skulle sikre arbeiderne beskjeftigelse og Coates fikk da ideen til å bygge en kopi av «Britannia», kongeyachten den daværende prinsen av Wales fikk bygget i Skottland i 1893 og som senere ble en legende i britisk seilsport.
Suksess på regattabanen
Bare i sin første regattasesong vant båten 33 av de 43 regattaer den stilte opp i og den slo blant annet America´s Cup vinneren fra 1893 med letthet. Pengepremiene i seiling var store på denne tiden og det tok ikke lang tid å seile inn de vel 10.000 pund det hadde kostet å bygge båten.
Senket i havet
«Britannia» gikk i arv fra Kong Edward VII til Kong George V som seilte båten i regatta helt til 1935. Da han døde hadde han bestemt at dersom ingen av hans sønner ville overta båten skulle den senkes. Og slik ble det. 9. juli 1936 ble «Britannia» etter at rigg og beslag var fjernet, tauet til utsiden av Isle of Wight der den ble senket.
Fikk Dronningens velsignelse
Da Coates satte igang prosjektet med å bygge kopien fikk han tak i tegningene til båten som ble modifisert av den norske konstruktøren Cecil Stephansen. Han fikk også et brev fra Buckingham palace som ønsket ham lykke til med prosjektet og alt så rosenrødt ut for Mossemannen som også hadde sikret seg en gunstig avtale med sitt eget verft slik at byggesummen ville bli vesentlig lavere enn om han skulle få bygget en tilsvarende båt fra et vestlig verft.
Verftssalg med komplikasjoner
Ca. 12 millioner kroner og like mange år senere var «Britannia» klar for sjøsetting og overlevering. Problemet var bare at Coates i mellomtiden hadde solgt verftet, først til en norsk industruppe som senere solgte til en russisk oligark som hadde tjent millioner på å sikre seg rettghetene til broer og kanaler i Moskva. Denne hevdet omgående at kontrakten mellom verftet og Coates var misligholdt og krav om ytterligere 25 millioner kroner kom på bordet
Høy markedsveri
Selv om verftseieren nok hadde rett i at «Britannias» markedsverdi idag nok er nærmere 25 mill enn de 12 som Coates har betalt for båten greide han aldri å overbevise retten om mislighold. Coates hadde god dokumentasjon for hver eneste innbetaling som var skjedd til punkt og prikke som kontrakten forutsa. Coates vant i første innstans på slutten av fjoråret og har siden fått dommen opprettholdt i alle innstanser. Dommen 2. april er nå rettskraftig da flere ankemuligheter ikke foreligger i det russiske rettssystemet.
Gledens dag
2. april er derfor en gledens dag for Coates som 16 september 2006, full av mismot brenner modellen av «Britannia» i peisen hjemme i Moss i frykt og frustrasjon over at han kanskje aldri ville få båten ut av Russland.
Klok av skade tør han imidlertid ikke å feire før båten et ute av verftet og i norsk farvann.
Les mer om Coats problemer med verftet her.
Løftes på kranbåt
Ettersom det ikke er bedding stor nok til å sjøstte den 121 fot store seilbåten skal «Britannia» hentes av en norsk kranbåt en gang i løpet av mai som bringer henne til Kristiansund der det blir sjøsetting og rigging. Derfra går ferden til Cowes på Isle og Wight der seilgarderoben fra Rathsey & Lapthorn venter. Under seil skal «Britannia» via Walsteds verft i Danmark for noe montasjearbeide før den endlig kan sette kursen mot Son.
Hjemmehavn Son
Ankomsten i Son blir ventelig en festdag. Her har et større anlegg for klassiske seilbåter vært klart siden 16. mai 2002. Nå venter det på flaggskipet som endelig ser ut til å finne sin hjemmehavn.