Vinterens regattaer

Sjyvotten i Bodø

«Sjyvotten» romjulsseilas arrangeres i Bodø 27.12 i år, og regattaen startet som en uhøytidlig kappseilas mellom Kenneth Lauritsen og Roy Rise i 1998. Begge var rimelig ferske og stolte båteiere av hhv, en Smiling 28 («Yasmin») og en Guy 27 («Marie RRR»). Etter forslag fra Rise ble regattaen gjennomført etter første båt i mål-prinsippet, da båtene hadde rimelig likt LYS-tall. Marie RRR hadde 1,04 og Yasmin hadde 1,05. Premien ble avtalt å skulle være en bedre middag, spandert av taperen. Vinner ble Marie RRR, og skipper Roy Rise. Han har fortsatt en bedre middag utestående hos taperen.

Året etter, var regattaen fortsatt på det litt uhøytidelige stadiet, og Linda (en First 305) og Sterna Paradisea (en Ballad) ble med. Etter dette økte interessen, og fra år 2000 kom regattaen inn i mer formelle former i regi av Bodø Seilforening. Hvert år har det deltatt mellom 8-12 båter, som ønsker å seile i romjula. Værmessig har det variert mellom flau bris og 4-5 varmegrader, til liten kuling og 12 minusgrader! Av sikkerhetsmessige årsaker er bruk av spinnaker forbudt, da ising på fordekk er et problem når sjø slår over dekk og fryser til stålis i den sterke kulda.

Seilasen varer mellom en og to timer, og seiles i ytre havnebasseng i Bodø. Til nå har kun Bodøbåter deltatt i regattaen. Som regel avsluttes arrangementet med premieutdeling, gløgg-servering og pepperkaker, og premien er hvert år et par sjyvotter. For uinvidde kan det opplyses at dette er et par «tovede» ullvotter av den typen som ble brukt på lofot-havet vinterstid. De holder på varmen selv om de blir våte.

Romjulsseilasen

Florø Seilforening arrangerer i år sin vinterregatta for 13. gang. I fjor samlet seilasen 35 båter. Seilingsbestemmelsene er strenge. De som ikke fører et anstendig juletre på hekken blir trukket 0,3 på LYS-tabellen.

Nisseseilasen på Hjellestad

Nisseilasen arrangers i år for 19. gang, lørdag 2. desember. Rundt 50 båter er ventet å delta, og seilasen foregår på faste merker i Korsfjorden / Raunefjorden, syd for Bergen. Vanligvis er løpene på mellom 10 og 22 nautiske mil, med start og mål på Hjellestad. Arrangementet er åpent for alle tur/hav, og deltagerne er for det meste lokale seilere som tar seg en tur på sjøen før julestria setter i gang for fullt. Om kvelden er det fest med tradisjonell vestlandsk julemat og premieutdeling på Hjellestad Seilforenings naust på Hjellestad. Mer informasjon på www.hjs.no når datoen for seilasen nærmer seg.

Adventseilasen på Karmøy

Adventseilasen går av stabelen første søndag i advent, i år 3. desember, og arrangeres av Adventseilasens Venner, som er en frittstående avdeling i Karmøy Seilforening. Regattaen arrangeres i følge foreningen til ære for innbyggernes forfedre, som hentet sine juletrær på øyene og holmene øst for Kopervik og deretter seilte hjem igjen med juletreet i baugen. En teori går derfor ut på at spinnakeren ble oppfunnet på denne måten. Regattaen har hatt 35 deltakende båter på det meste, mens det de siste årene har stilt rundt 15 båter til start. Det seiles etter Gunder-metoden i et ni nautiske mil langt løp med start og mål i Kopervik.

«Den lille seilas» i Moss

Romjulsseilasen i Østfold har blitt arrangert de siste årene, med mellom fem og ni båter på startstreken. Temperaturen har vært skiftende, stort sett rundt 0 grader, og arrangøren har stort sett vært heldige med været. Banen går på Værla, rundt Revlingen og tilbake til Søly, og arrangementet avsluttes med fiskesuppe i seilforeningens klubbhus.

Nyttårsseilasen i Stavanger

Seilasen arrangeres av Stavanger Seilforening første helgen etter nyttår, og ble arrangert første gang i 1998. Målet er å skape en sosial vinteraktivitet for alle kjølbåter.

Med over 40 startende båter og ved å legge start og mål inne i Stavanger havn, opplever også publikum aktiviteten på nært hold, og for å lage det hele mer spektakulært starter båtene i en stor klasse etter Gundermetoden. Det legges opp til 5 ulike banealternativer som er ca 6, 8, 9 og 12 nm lange og med vindmåling for den aktuelle dag lages en startrekkefølge hvor de båter som har lavest lystall starter først. På den måten ønsker arrangøren å legge til rette for at alle kommer i mål på likt!

Seilasen filmes ved hjelp av TV Vest fra start til mål med kommentarer av Christen With. Umiddelbart etter målgang inviteres alle båter med mannskap til sammenkomst og premiering, og et varmt og godt måltid serveres, krydret med Christen With's kommentarer til filmopptakene!

Bergen

– Dykking og natur

– De fineste seilopplevelsene har vi hatt om høsten og vinteren.Vi kan savne badingen, men har til gjengjeld dykkingen, sier Jørn Hafslund om å seile på Vestlandet om vinteren.

Bergenseren har båten liggende på eget område med slipp, og Hallberg Rassy 352en «Adina» tas enkelte vintre opp etter hver tur, noe som skjer ved hjelp av fjernstyring og tar omtrent like lang tid som å fortøye, i følge eieren selv. Denne muligheten er gull verdt når det er fare for at isen legger seg.

Mildt på Vestlandet

Vestlandsklimaet er som kjent noe mildere enn det østlandske, og ofte ligger gradestokken på rundt fem-seks plussgrader. Dette bidrar til at mange havner er isfrie, noe som gir flere muligheter med tanke på hvor man vil seile. Til tross for at temperaturen er snillere enn på Østlandet betyr ikke det at vinden også er det, for været kan være ustabilt.

– En god havn er første bud for å gjøre turen vellykket, og det stilles større krav til fortøyning på denne tiden. Vi er nærmest allergiske mot å gå til kai, og ligger gjerne på svai. Ofte bruker vi to dregger, og vi har alltid med ekstra utstyr for å dregge opp enten vi ligger på svai eller med baugen i land. Generelt tar vi også større hensyn til vær om vinteren, og lytter ekstra oppmerksomt på værmeldingen, sier Jørn Hafslund.

I området rundt Bergen finnes en rekke fjorder og viker som er gode naturhavner og veldig populære om sommeren. I vinterhalvåret kan man derimot velge og vrake i naturhavner, og bergenseren har mange favoritter.

– Rundt hele Austevold, ved Alvasund og mot Fedje i Nord-Hordaland er det veldig fint. Her er det fine fjorder, og man kan gå der uansett vær, selv om sjøen er grov utenfor. Også Lykjesøy i Sund-Hordaland er veldig fint, sier den lokalkjente bergenseren som også har stor glede av livet i havn med mat fra jakt og eget ysteri.

Egenjaktet hjort

– Det er en spesiell følelse å sitte i en god og varm båt vinterstid. Vi hører vinden hyle i trærne rundt oss, men merker kun et par kast i riggen. Da er det greit å ringe hjem og fortelle at vi ligger i en god havn. Med oss har vi god mat, og når kveldene blir lange og mørke blir maten et naturlig høydepunkt. Menyen er gjerne ferske kamskjell, egenprodusert camembert lunet med ferske dadler, egenprodusert youghurt med egenprodusert honning fra høstens lyngtrekk eller årets egenjaktede hjort med brokkoli og fløtegratinerte poteter. Da er det kjekt å leve.

På Vestlandet finnes flere fjorder som er spesielt fine å seile på fordi de er vide og med lave fjell rundt. Dette gjør at vinden er fin og stabil samtidig som sjøen er beskyttet mot grove bølger. Generelt er også naturen fascinerende og rå på vestlandet, og mange steder er også områdene på land verdt et besøk.

– To mil sør for Bergen finnes Lysøen, der det er flotte turområder på land. Man kan ha stedet helt for seg selv om vinteren. Også Bømlo, og Pilarholmen nord i Bømlo, er blant vestlendingens favoritter, som har utflukter til Lista og Utsira som sine lengste vinterturer.

Langs denne kysten er fiskeoppdrett en utbredt næring, og for å unngå å støte på fiskeutstyr er det en fordel å seile et stykke ut fra land, spesielt i mørket.

– Jeg har en sonar som ser fremover, som jeg har hatt mye glede av. Radar har jeg ikke, og det har jeg savnet ved etpar anledninger, sier Jørn.