Informasjon fra Bundefjorden Seilforening
Noen glimt fra ARC-eventyret
Over Atlanterhavet med familien Johnsrud i katamaranen «Tempus»
Publisert
Stian Mæland • I november 2023 deltok jeg, i det som for mange seilere fremstår bare som en fjern drøm: Atlantic Rally for Cruisers, forkortet ARC.
På Gran Canaria mønstret jeg på den 53 fot lange og 20 tonn tunge katamaranen til min gode venner Anders og Heidi Johnsrud og deres to døtre.
Anders og jeg har seilt mye sammen, og familien Johnsrud planlegger å seile rundt i seks år. Men kryssingen av Atlanterhavet er såpass lang og tidkrevende at de var avhengig av mannskap. Sammen med oss var også to spanske damer som hadde betalt for å være mannskap ombord. Etter en tårevåt avskjed med Anders’ familie, som kom til Kanariøyene for å hilse oss farvel, var det klart for start søndag 19. november.
Første kvelden ga oss en vakker solnedgang og vi fikk besøk av både hval og havskilpadde. Kursen ble satt sydover mot Kapp Verde-øyene, en kurs vi skulle holde stødig i vel en uke. Seilasen var preget av vekslende og varierende vinder. De to spanske damene ble sterkt preget av sjøsjuke. For den ene av disse skulle dette vare helt frem hun kunne gå i land i Karibia.
Selv blir jeg aldri sjøsjuk, trodde jeg. Den slo hardt til men ga seg fort etter en litt uggen natt.
Da vi nærmet oss Kapp Verde fylte vinden mer og mer og ble også mer stabil fra østlig hold. Vi kunne konstatere at vi hadde truffet passatvindene og kunne dreie mot vest. Gennakeren hadde vært oppe tidligere, men nå kunne vi la den fly nesten hele veien mot Karibia, kun avbrutt av noen jibber og squalls.
Ikke lenge etter at vi hadde satt vestlig kurs merket vi at vi hadde fått med oss et langt tau som vi slepte på. Anders dykket og vi fikk kuttet tauet og fortsatte seilasen uten videre dramatikk. Men selv slike «vanlige» hendelser oppleves mer dramatisk og man planlegger operasjoner mer nøye når man er langt ute på havet enn dersom det skjer i hjemlige farvann. Det er tross alt et stykke til nærmeste hjelp om noe uforutsett skulle skje.
Turen vestover ble ganske rolig med forholdsvis stabile vinder, men med varierende styrke. Dagene ble brukt til litt trening på dekk, lesing, noe jobbing med en og annen jibb, vedlikehold, fisking og nattevakter.
Vi fikk endel fisk på overfarten og Heidi var ansvarlig for mat og disket stadig opp med de lekreste retter. Jo nærmere vest vi kom, jo hyppigere ble squall-aktiviteten. Noen sterkere enn andre.
Vi var dyktig slitne da vi kun hadde et par dager seilas igjen. Etter tre uker til havs og noe over 3000 nautiske mil kunne vi endelig skimte St. Lucia. Det å komme i mål i Karibia en herlig opplevelse, med rompunch og stor ståhei på bryggen. Etter ankomst er det arrangert sosiale treff for alle deltakerne der man kan sosialisere og dele opplevelsene sine med likesinnede.
ARC er et riktig godt og veldrevet arrangement jeg absolutt vil gjenta. Ikke minst vil jeg oppfordre alle seilere som ønsker seg et eventyr og gjennomføre hvis muligheten byr seg. En midtukeseilas i Bundefjorden med mye vind er mer utfordrende enn å seile mannskap over Atlanterhavet etter min erfaring.
Selv opplevde jeg selve overfarten som en flott seilas uten store utfordringer, men med desto større opplevelser. Ikke minst kan jeg nå ta på meg de røde buksene, vel vitende om at jeg har gjennomført en flott seilas over et langt havstrekk fylt med inntrykk.
Takk
Når dette leses har vi gjennomført et nytt vellykket årsmøte. Det er tiden for å takke tillitsvalgte som har stått på for foreningen. Vi er avhengig av dere alle. Små og store oppgaver som utføres til fellesskapets beste.
Til avgåtte styremedlemmer vil jeg rette en stor takk for innsatsen og har hatt stor glede av å samarbeide med dere. Til dere andre tillitsvalgte vil jeg også takke så mye for det dere har bidratt med og for noen av dere i mange år.
Nye styremedlemmer og tillitsvalgte ønskes hjertelig velkommen. Sammen skal vi dra lasset videre.
Valg til styre og stell er ikke alltid lett. Valgkomiteen har det ikke alltid lett med å finne kandidater, men vi kommer i mål hvert år. Det er viktig å huske at vi som tillitsvalgte prøver så godt vi kan å få driften av foreningen til å fungere på en bra måte. Vi bruker mye av vår fritid på dette og noen ganger også litt av arbeidstiden vår.
I alle år har Bundefjorden Seilforening vært drevet på frivillig basis og jeg håper det kan fortsette på denne måten. Da kan vi bruke våre ressurser på seilaktiviteter i stedet. Vi skal heller ikke glemme alle de medlemmene som ut verv i foreningen alltid stiller opp når ting skal gjøres.
Sammen satser vi på et nytt godt foreningsår.
Arne Isaksen, Leder
Bundefjorden Seilforening
.
.
