Seiltur på lavbudsjett

Artikkel fra arkivet. Denne seilturen ble gjennomført i juli 2004, og publisert i Båtliv 5-2005. Barna er i dag voksne, men turen er blitt gode minner fra barndommen. Vi har valgt å publisere saken på nytt for å inspirere til det enkle å nære båtlivet.

Blåskjell er lækkert, smatter niåringen Snorre, mens fetter Emil (10) griper hardt om grillpølsa. I Oslofjorden ligger øyparadiset og lokker til sommerferie på sparebluss i liten båt.

Vi er på god gammeldags guttetur i en 35 år gammel Askeladden, og har lagt oss til på «Skauern» (Skogerholmen) for kvelden.

Innerst i fjorden funkler Oslos skyline i kveldssolen. Nærmeste land er Konglungen i Asker, der milliardæren Kjell Inge Røkke har bolig til mange titalls millioner kroner. Men midt i fellesferien er milliardærene og millionærene på Sørlandet, og vi har fjorden nesten for oss selv.

Tett på naturen

– Ka er det der for fugl? spør Snorre Mathisen og peker.

– Skarv.

– Det er jo fuglen i våpenskjoldet til Skjervøy der jeg kommer fra, sier han.

Sammen med broren Tor (12) er Snorre på ferie sørpå. Guttene er på overnattingstur med undertegnede, onkel Axel og fetter Emil (10). Budsjettet vårt for hele turen er på skarve 500 kroner, så her er det lite luksus i sikte.

Vi legger ut fra Nesøya i fin solgangsbris en juli ettermiddag. Den gamle Askeladden med spriseil og stråkjøl krysser forbausende lett ut fjorden, og vi klarer å holde mat og soveposer tørre selv om det spruter litt over rekka fra tid til annen. Etter et par timers seilas har vi nådd «Skauern» utenfor Langåra. Her seiler vi båten rett opp på stranden, og rigger opp teltet.

Mannfolk

Jeg har lagt opp til primitive gleder, med matauk i fjæra.

Det er jo så mye god mat gratis i sjøen, men Axel advarte meg mot å trekke dagens unger med på slike eksperimenter.

– De må få pølser og potetgull, sier han.

Stor er derfor overraskelsen når Snorre vrenger av seg buksa og vasser ut i fjæra, der jeg plukker blåskjell.

– Blåskjell er nødelig, sier han, og gir seg straks i kast med å sanke skjell.

Aftensola skinner på oss der vi står i fjæra, og etter kort tid utbryter Snorre:

– Vi æ da mannfolk, la oss bade.

Som sagt så gjort, og etterpå blir det grilling rundt bål av drivved. Vi koker pølser og siden blåskjell i gryte rett på glørne. Og gutta synes det er fest når jeg hiver litt øl i blåskjellgryta. Neste morgen er det kun en liten nattbris, og strålende solskinn. Vi heiser seil og setter kurs tvers over fjorden, mot Steilene ved Nesoddlandet.

Seil og årer

Askeladden sklir lydløst, nesten umerkelig av gårde, og vi har fjorden for oss selv i morgenstillheten. Vi hiver ut dorgen.

En fisk vaker, litt senere får vi napp, men fisken kommer seg løs før vi får den om bord. Etter hvert løyer vinden helt, og vi må ta årene fatt det siste stykket inn til havnen på Steilene.

Her blir det mer bading. Så spikker vi medbrakt spekeskinke med tollekniv, og guttene hiver glupsk innpå. Når budsjettet også holder til iskrem i kiosken, sier det seg selv at livet er herlig i sommersola. Utpå ettermiddagen setter vi kursen hjemover, solbrente, salte og fornøyde. Vi legger inn en stupepause på Hvalstrand Bad, og så vil gutta hjem til oppredd seng.

Lett og enkel

Vi seilte en Askeladden 16 fra 60-tallet. Båten er støpt i en hannform og har derfor best finish på innsiden av skroget. Det er et tynt enkeltlaminatskrog med tofter og forsterkninger av mahogny. Det gjør båten svært lett, som igjen gjør det mulig for to å løfte den opp på en strand.

Båten er basert på en robåts linjer, og har derfor et lettdrevet skrog som både seiler og ror bra. Båten mangler stikkkjøl, som modellen senere fikk. Da fikk den også en støpt innerliner som gjorde at vekten økte.

Riggen er av enkel luggertype som reduserer mastehøyden. Seilet er sydd i nylon. Både rigg, seil og mangel på kjøl gjør at høyden på kryss ikke blir allverden, men båten har egenskaper som er mangelvare i dag. Lav vekt, gode roegenskaper og en enkel rigg gir et allsidig bruksområde.

Fact: Click to add text

Blåskjell i fjæra

Blåskjell er en delikatesse det bugner av i Oslofjorden. Husk bare å sjekke med Mattilsynet om skjellene er spiselige. Stort sett er de det. Blåskjell er nasjonalrett i Belgia, og all som har vært der vet at blåskjell kan kokes på utallige måter. Aller enklest er det å slenge dem rett på grillen, og la dem dampe i egen kraft noen minutter til de åpner seg. Vi hadde med oss litt løk, paprika og smør. Så fant vi litt bergmynte (oregano) på øya, og slang dette oppi gryta sammen med en skvett øl.

– «Nødelig», sa gutta fra nord.